Nytt år - nye muligheter...

Vi har hatt en veldig fin vinter hittil - heldigvis nesten ikke snø.  Men hadde min mor levd, så hadde hun sagt at det ville vi måtte betale for i mars og april.  Får se om hun får rett igjen. De to første ukene av mørketiden var vi i Puerto Rico.  Det bidro til å kutte mørketiden veldig.  Vel hjemme var det bare å begynne med juleforberedelsene og tenne lys - dermed merket vi nesten ikke at det var mørkt.  Koselig er det også. Jeg er litt petimeter når det gjelder juletre.  Det skal være edelgran, og det skal være litt lubbent.  Helst ikke for stort.  I år fant jeg ikke helt det jeg ville ha, treet ble litt i korteste laget, men lubbent er det.



Etter hvert kom det gaver under også, og det er utrolig hvor mange gaver det blir, selv om vi bare er tre mennesker.  Hundene har en tendens til å kjøpe masse gaver til jul. Nisser hører julen til, og til og med et par dalmatinernisser finnes i samlingen.





Nyttårsaften ble som vanlig feiret i Hansmarka hos Åse og Freddy.  Det var litt vått og regn, så vi valgte å ikke dra til byen for å ta bilder.  Derfor ingen bilder fra nyttårsaften i år.  Men her kommer noen bilder fra nordbyen med hoppbakken hvor Johan Forfang har hoppet sine første hopp. 





Ingen jul eller mørketid uten denne karen. 





Og ingen blogg uten hunder.  Her er det Ylva som får sin rettmessige kos.



10 år og klok?

Men det er slitsomt med all denne fotograferingen.  Da må man sove - og helst i sofaen.  Dette var like før løpetid - nå er de bannlyst i sofaen.

Og til slutt vår faste "losjerande", Dobby, også kalt for Lemur.








 

Puerto Rico by impulse

Vi fikk plutselig en god ide om å korte ned på mørketiden litt og begynte å kikke litt på steder man kunne reise.  Vi bestemte oss for et lite cruise i Dubai og en uke på hotell, men så passet ikke det helt inn i planene for hundepasserne våre.  Vi måtte nemlig reise ca 22.11. og være tilbake 14 dager etter.  Da var det ikke noe ledig mht cruiset, så vi måtte finne på noe annet.  Det skulle være varmt, ikke for langt å reise og ikke koste skjorta heller.  Det endte med en lettvint løsning: Direktefly fra Tromsø til Gran Canaria. Hotellet vi likte best var i Puerto Rico, den mest harry plassen jeg har vært på på lenge.  Men hotellet var rent og pent, bassenget og området rundt var nydelig, så da var vel alt greit egentlig.

Første kvelden på GC klarte jeg å få bilde av en veldig, veldig NY måne.  Den var stilig.

Jeg er ganske glad i solnedganger og prøver alltid å få tatt noen bra bilder.  Denne gang hadde jeg fått med meg stativ til kameraet, noe som gjorde oppgaven med å forevige solnedgangen noe lettere.  Resten får man bare photoshoppe.















Den første uken gikk egentlig bare ut på å slappe av, bade og sole seg.  Edgar syntes jeg var heldig som hadde "all inclusive", mens han måtte lage seg mat selv.  Men vi var nå ute og spiste også, slik som her i Puerto Mogan.  Vi dro hit første fredagen vi var på øya, fordi vi hadde hørt at det skulle være marked.  Dessverre blåste det ganske hårdt denne dagen, så det var avlyst.  Puerto Mogan var en trivelig overraskelse i forhold til Puerto Rico.  Det ble fort avgjort at skulle vi tilbake til denne øya, så var P.M. stedet å reise til.








Som sagt, så blåste det litt - vi hadde leid bil, så vi bestemte oss for å ta en rundtur rundt øye.  Her kommer bildene fra den turen.








På nordsiden av øya blåste det slik at fjæra nesten blåste av kråka (eller hva det nå var for slags fugl):





På bursdagen min dro vi tilbake til Puerot Mogan for en bedre middag.  Det hadde sluttet å blåse og var fint og varmt igjen.



Vi kjørte også en tur til en golf resort i Taurodalen.  Nydelig sted.























Tilbake til hotellet om kvelden.  Vi bodde på kortsiden - den siden som fikk sola først på dagen.  Det var stille og rolig - ikke støy eller bråk.



Utsikt fra hotellet.

Stranda i Puerto Rico og gettoen bak.



Barnebassenget og pool-området på hotellet.

Og de voksnes basseng.





Denne boligen hadde ikke vært helt feil å leie. 









Flere bilder fra rundturen på øya.

























Bassengområdet på hotellet.



De som gjorde rent og ryddet, tok seg også tid til å pynte senga litt.

Natt i Puerto Rico.

Alt i alt, en grei ferie - og leiebilen var et must.  Det er ikke levelig å bare sitte ved bassengkanten, men jeg må innrømme at det var deilig å slippe å kle på seg varme klær og skrape frosten av bilen.  

Ramfjordtur med dalmatinerfolket.

I høst har jeg vært så mye borte i helgene at det nesten ikke ble tid til dalmatinertur.  Men plutselig dukket det opp en ledig helg, og utrustet med kaffe, vafler og syltetøy bar det avgårde til Ramfjorden.  Den første snøen hadde kommet, så føret var kjempefint.  Det var litt kaldt, men vi fikk nå beveget oss litt rundt og kaffen og vaflene varmet litt.  

Hundene koste seg i alle fall utrolig mye.


Kjell og Ingrid Larsen



Fra venstre: Åse, Linn, Kjell, Silje og Margaret 



På hjemveien traff vi denne karen som luftet vingene sine.














Og sånn går no dagan.  Fortsatt det flotte været i Nord, ingen stormer, bare stille og fint.

Sommarøya på høstparten.

Høsten har vært utrolig fin i Tromsøområdet.  Derfor fant vi ut at det ville være fint å ta en siste tur med bobilen.  Sommarøya ligger bare ca 45 km fra byen, så det er en passende fin tur å ta for en helg.  Og med sånt vær på yttersia, ja da er det bare å kose seg sammen med gode venner og hunder.







Hotellet på Sommarøy - med standa i forgrunnen.



Båten i hagen?  Neida, den ligger ved kaia.

Det var ikke bare vi bobilentusiaster som var ute på tur.  Kajakkpadlerne hadde visstnok et kurs her også.



Rognebær var det nok av.


































































Det var den turen.  Takk til Åse og Freddy Lindrupsen som ble med.

Irlandstur

Tidlig morgen på Tromsø Lufthavn  - avreise til Dublin. 



Jeg skulle dømme på en endagsutstilling i Carlow, Irland. Det var litt rufsete vær da vi ankom, men heldigvis opprant selve utstillingsdagen med delvis sol og null regn. Ca 150 hunder skulle bedømmes, de fleste i gruppene 6, 7 og 8.  Jakthunder med andre ord.  Det skrives ikke kritikker i Irland, derfor kan man dømme et slikt antall hunder. I tillegg har man to ringsekretærer som hjelpere, så her går det fort unna. Her får nesten alle excellent, og jeg følte at det nærmest var å regne som en fornærmelse å gi very good.  Og da ble det vel noen som ble fornærmet denne dagen. Dessverre var kvaliteten på dalmatiner nokså lav.  Jeg snakket litt med mangeårig sekretær i dalmatinerklubben, Marie Bailey, om dette.  Hun forklarte at det var veldig få som var genuint interessert i rasen, og at de fleste som ønsket veiledning mht paring, spurte etter den berømmelige "naboens hund".  Når vi vet hvor lite Irland er, dvs. ca 2 timers kjøring fra Dublin og over til andre siden av øya, så er det uforståelig at man ikke ønsker å finne den beste hunden.

Derimot var det intet å si på kvaliteten på irsk setter.  Jeg hadde ganske mange, og det var utrolig mange fine hunder der.  Min BIM i år, var samme hund som ble BIR for to år siden når jeg dømte.  Den var importert fra Sverige.  Utrolig, men sant.  Det var en veldig pen tispe.



Det var absolutt noen bra cockere å se også.  Her er nr. 1 og 2, men husker ikke hvilken klasse.

Her er noen av finalistene i gruppe 7.

Alt i alt en trivelig utstilling, og man blir veldig godt tatt hånd om i Irland.  Neste dag var vi invitert med til The Irish Stud (http://irishnationalstud.ie).  Det var utrolig fint der, nesten som et "hvilehjem" for kjente irske galopphester. Det var en nydelig park som vi fikk en fin tur i.

Her har jeg forsøkt å samle alle til gruppebilde.  Marie Bailey t.v., deretter Edgar, Helen Hegarty, mannen til damen til høyre, som jeg ikke husker navnet på, Noreen Harris og Karl-Erik Johansson.

Mange fine blomsterbed underveis på turen.










Ganske fine stallbygninger.


Det ser ut som om folket koste seg.













J



 

Marie Bailey har kapret en mann og ser ganske fornøyd ut!!! 






















Avslutningsvis var vi i Japanese Garden.  Utrolig fint og masse flotte blomster og trær.

Farvel til vennene i parken og over til noe helt annet.

Ettersom Edgar var med til Irland, ville vil gjøre mer utav turen enn bare dømme hund og se flyplasser.  Vi reiste videre til Dublin, hvor vi skulle shoppe litt.  Mens vi var der, fant vi en busstur vi hadde lyst til å være med på.  En 13 timers tur til vestkysten av Irland, nemlig til byen Galway og The Cliffs of Moher. Cliffs of Moher er et yndet turistmål, hele 1 mill. turister kommer hit hvert år.  Ikke alle 1 mill er like heldige som oss mht været.  Vi hadde sol, ingen vind og ca 20 +.  Det er gangvei i ca 8 km på toppen av klippene, og utsikten tar rent pusten fra en stakkar.





































Etter en flott tur på klippene hadde vi et kort stopp før vi "landet" i Galway, "The City of the Tribes".  Galway er den 5. største byen i Irland, ca 70000 innbyggere - altså like mange som Tromsø.  Det var en veldig søt, liten by.  Mange fine gamle hus og blomster over alt.  Trange gater med morsomme butikker.  Hit vil jeg gjerne tilbake, og det tenker jeg blir om to år.

















Dette er en gammel by, fra ca 1500-tallet, noe man kunne se av bebyggelsen.  Det er alltid moro å se velholdte bygninger fra eldre dager.  Jeg er veldig glad i arkitektur, selv om jeg kan lite om det, men nyter allikevel å se flotte hus og bygninger - uansett alder.

I løpet av den 13 timers lange bussturen (med stopp selvsagt), fikk vi en flott gjennomgang av Irlands historie.  Det var utrolig interessant og lærerikt.  Vi var nok ganske trøtte og slitne på vei tilbake, og dette er vårt siste bilde av Irland fra baksete i bussen.


Naboens hund(er).

Det hender vi snakker om å pare med naboens hund .- underforstått at vi ikke tar bryet med å finne den riktige hunden til vår tispe, men velger det mest lettvinte, nemlig naboens hund. I mitt tilfelle blir det ikke snakk om å pare med naboens hund eller hunder - uansett hvor søte de er.  

Eik er en veldig søt lancaster heeler.  Virkelig et chamtroll og en utmerket representant for sin rase.

Isak (dansk/svensk gårdshund) og Eik.

Bandolero Dachs.

Isak er utrolig søt, bare til å spise opp, helt til han åpner munnen :-)

Vi ier midt i september, men noen sommerblomster holder stand ennå.


Men her ser vi tydelig hat høsten har kommet.





Vi har hatt en veldig fin høst, men den har også veldig travel.  Mer kommer.

Etter ferien...

Det kjennes litt rart å sitte her og skrive midt i julestria, men denne tiden er også tid for ettertanke.  Forrige blogg handlet om hundeutstilling.  Etter utstillinga hadde vi en oppgave å gjøre i heimen, en oppgave vi hadde utsatt litt, men som vi ikke ville utsette for lenge.  Vi måtte ta farvel til Scotty.  Bare å skrive dette nå gir meg fortsatt en klump i halsen og tårer i øynene.  Jeg har ikke klart å skrive om dette før, da det var for nært, og jeg kjenner at det fortsatt er det.  Scotty var med på ferie i bobilen som vanlig i sommer. Han hadde blitt noe stivere i ryggen i løpet av vinteren, men når sommeren kom, ble han ganske pigg igjen.  Vi hadde som kjent alle vet en varm og fin sommer over hele Europa, og han fikk mange fine turer - tilogmed var han med og syklet.  Før vi dro stilte jeg han på NDKs utstilling i Tromsø hvor han faktisk ble 3.BHK.  På slutten av ferien bruker vi stoppe hos Charlotte Jenvall i Danmark for å få nødvendige vaksiner før hjemreise.  De siste to ukene før hjemreise begynte han å skrante litt, det ble kjøligere i været og det virket ikke som om han hadde det helt bra.  Charlotte ga han en sprøyte og sa at hvis den virket, kunne han få en hver 6. uke, hvis ikke - så burde vi finne en dag vi hadde det bra og ta avskjed.  Dette var et godt råd - og vi så ganske snart at sprøyta ikke hadde noen virkning.  Dermed måtte vi finne en dato. Vi fikk avtale med veterinæren som kom hjem til oss 10. september.  Han klarte å komme seg opp i sofaen ved egen hjelp og fikk kose med oss.  Vi fikk sitte sammen med han de siste minuttene, og det ble en fin stund - tross sorgen over det som skulle skje.    

Int Nord DK D CH HR vet Ch NV-05, SV-05 NV-09 NVV-11 Toot's Working Class Hero.  eller Scotty som han kaltes til daglig, ble født 3. januar 2003. Foreldre var Ch Spotnik's Unbuttoned Uniform og Ch Perdita's Keep an eye on Me. Han kommer fra kull på 5, og ble solgt til et hyggelig par i Lakselv, Finnmark.  Fruen i huset var engelsk og hadde alltid ønsket seg dalmatiner.  Imidlertid fikk de utfordringer i livet som gjorde at han ved 9 md alder kom tilbake til oss.  

Scotty - 8 uker.

Scotty - 8 uker.

Scotty i sitt nye hjem - 3 md

Scotty 9 md.

Jeg hadde aldri hatt dalmatiner hanner hjemme før, og jeg hadde ingen tanker om å beholde han.  Vi hadde på dette tidspunkt en fem år gammel whippethanne hjemme, og han bestemte ganske fort at HAN var den store sjefen i huset.  Dette godtok Scotty uten innvendinger - så sånn sett gikk det bra. Jeg så ganske fort at han hadde utviklet seg til en veldig bra unghund, og jeg forsøkte å tilby han til utstillingsinteresserte.  Heldigvis var det ingen som var interessert (og takk for det), så han ble nå gående her. Det ble sendt bilder av han til mange, bl.a. Kari, som sa at hvis vi var så dumme å omplassere han, så ville hun ikke snakke med oss mer.  Dermed ble han. Man kan jo ikke utsette seg for den slags heller.  

Dett var begynnelsen på mange år med utrolig mange morsomme turer til utstillinger både i inn- og utland.  Og for en showhund han var.  Men først måtte vi trene, trene og trene.  Han hadde aldri gått i bånd før, han var ikke vant med andre hunder, og han var ung og temmelig "vill".  Heldigvis hadde jeg en nabo på det tidspunktet, med en schæfer og borzoi.  Borzoien tok oppgaven som oppdrager alvorlig.  Så alvorlig at da Scotty møtte han på en utstilling mange år senere (uten å ha sett han på lenge), ble han ganske stille og forsvant bak meg. Den karen ville han ikke provosere - det var tydelig, så da var det bare å gjøre seg minst mulig.

Jeg har funnet fram noen bilder som viser Scotty, både som utstillingshund og som vårt familiemedlem (noe han var for det meste).

Yndlingsstilling i sofaen - fra første stund.

Posere kunne han også.





Julehunden

Dette bildet ble tatt i Sverige da han ble beste unghund på ei utstilling.  Susanne Thell fikk laget et maleri til meg av dette som jeg fikk i gave til min 60-årsdag, se under.



Han ble mestvinnende unghund i NDK i sitt første utstillingsår.  Under er et bilde ftra en utstilling i Bergen.

En av Scottys første seire, BIR på uoff. Skumsjøen med Trine Senderud som dommer.  BIM ble Ch Perdita's  Itchy Itch, som senere ble paret med Scotty og ga oss Bertha, Ch Toot's Bobadilla Light.






Hans første BIS, for Liliane de Ridder, som unghund, januar 2005.

BIS og Festivalvinner i Trondheim (dvs. nr. 1 av alle hunder begge dagers utstilling). Ingen misfornøyde miner å spore :-). Dommere Hans Van der Berg og Liliane de Ridder.

BIS Veteran i Stavanger for Jochen Eberhardt.



Scotty BIS og BIS vet for Arne Foss, Skjomen 2011.  En av våre stolteste øyeblikk.

Best in show Sortland for få år siden.  BIS-dommer Nils Molin og handler Kristin Olsen.

Et gjennomgående tema i alle kritikker Scotty fikk gjalt hans bevegelser. Her i godt driv.

Scotty har barn i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, New Zealand og barnebarn i mange andre land.  Her er noen av de.

 
Gracili's Love Power(Finland)Toot's Yellow Bird (Finland)


Toot's Zee Devil (NZ)

Toot's Bobadilla light, datter 



Toot's Beautiful Day



Toot's Ziggy Stardust (Sverige)

Toot's Zansibar (Sverige)

Cristobo's Christmas Cracka, barnebarn

Toot's You can call me Al, datter

Toot's Bibbedibobbedi Boo, datter.

Søtaste Freja, barnebarn

Toot's Fields of Gold (Estland)

Og sist, men ikke minst, hans barnebarn Marley (Toot's Just a Dream), 3xBIS og flere gager plassert i BIS'et  i sitt første utstillingsår.

 



Toot's Ice Ice Baby

Scotty ble Årets Avlshund i NKK - to år på rad.  Her er noen av hans avlsklasser:




  





  

Scotty vant mange priser i sine ti år som "utstillingshund", men han vant også mange hjerter, ikke bare hos de nærmeste, men mange andres også.  De fleste ble betatt av han og hans vesen.  Han var utrolig flink til å krype inn i hjertene til de aller fleste, men først krøp han opp i sofaen til de og smisket litt.  Jeg har så mange minner fra våre turer og reiser, men jeg skal stoppe nå.  Det er sikkert mange andre som har sine historier og opplevelser med han.

Jeg vil gjerne takke alle mine hjelpere i avlsklassene - uten dere hadde vi ikke klart dette.

Her er ett av de siste bildene som ble tatt av oss, på vei hjem fra ferie i år, ett eller annet sted i Norge.  



Takk for alle gode minner, Scotty.  



Høstutstillinga i Tromsø (NDK og THK eller omvendt)

Vi kom rett hjem til arbeid med Høstutstillingen til THK og NDK.  Ida kom og bodde hos oss, og det var trivelig.  Vi har tre utstillinger denne helgen, så det er fullt kjør hele tiden.  Heldigvis har jeg mange gode hjelpere i juniorhandlerne, og ikke å forglemme; Lillemor.

Jeg hadde tenkt å la bildene tale for seg selv, men må vel allikevel kommentere litt.

Under er dommer Arne Foss, som lørdag gir gruppa til Marley (Toot's Just a Dream), handler og medeier Ida-Helen Sivertsen.

Berthas avlsgruppe som ble BIS1 for dommer Noreen Clarke (utrolig trivelig irsk dommer).

Søndagens avlsgruppe med dommer Marjorie Martorella.  Flinke handlere i Julia, Ida-Helene, Lillemor, Irja og ingrid.

Kennel Toot's oppdretterklasse som ble BIS1 for Marjorie Martorella.

Og så et bilde av søndagens oppdretterklasse.  Dommer under er Noreen Clarke.



BIS premien lørdag.  En hund fra Kiil.

Og premien over, gikk til Marley, dommer Jochen Eberhardt.

Måtte bare også ta med bilde av BIS-valp.  Verdens fineste miniatyr bullterrier med handler Siv-Hilde Oware.

Andrew Brace valgte kinesisk nakenhund til sin BIS-vinner i øsende, pøsende regnvær.

Men Marley ble en god nr. 2.

Anna Moe stilte Bertha til BIS2 veteran lørdag.  Knallgodt jobba.

Og Julia sørget for BIS3 søndag for Bertha.

 

August, valper og litt til.

Jeg hadde bestilt flybillett fra Billund til Oslo for å delta, samt hjelpe til på Oslo Akershus' utstilling i august. Den eneste campingen i nærheten av flyplassen var campingen vegg i vegg med Legoland.  Og hva gjør man da.  Jo - man besøker Legoland. 



Det er mulig vi er barnslige, men vi koste oss en held dag med å gå rundt i Legoland.  Det var utrolig mye fint som var laget, og vi fant modeller av mange norske severdigheter mellom alle danske og europeiske byer.






Tilogmed hurtigruta hadde man fått plass til.







Naturtro dyr i normal størrelse fant vi rundt omkring i parken.  Jeg tror de som har laget dette må ha hatt det kjempemorsomt.























Etter snarturen til Oslo hvor Izzy vant spesialen, gikk veien videre til Himmelbjerget.  Vi har vært i Danmark utallige ganger - og jeg har tilogmedd bodd i DK, men aldri har vi hatt tid å se Himmelbjerget.  Det ble det altså en råd med nå.









Etter Danmark stoppet vi på Sveastranda Camping på Gjøvik.  Det ble råd med en tur innom Ditlefsen for avlevering av tobakk, og tid til å ta noen bilder av solnedgangen.  Dette er også en av de fineste plassene å stoppe på.  Rolig og fredelig, og så er det veldig fredfullt ved Mjøsas bredder.





Vi rakk også en snartur til Kristin for å se på valpene til Elli og Emil.




















Som vanlig stoppet vi på utstillinga i Trondheim, hvor jeg fikk være vitne til at Ira ble champion.  Izzy vant begge dager og oppdretterklassen gjorde det bra.  Dessverre har jeg ingen bilder herfra.  På vei hjem var vi innom Namsos og fikk ordnet småting på bilen.  Og så var det bare å begynne på hjemveien.  Ferien var over.  Men først måtte vi hente Ylva i Sverige.  Her er noen stemningsbilder på veien over til Robertsfors.















 



Bremen - verd en liten blogg alene.

Det er ingen hemmelighet at jeg har blitt skikkelig glad i Bremen.  Hvert år må vi innom byen en eller gjerne to ganger. Det er alltid like trivelig.  Koselig by, bra shopping og masse å se.  Dessuten kan man både kjøre nær sentrum eller sykle inn til byen.  Ja, man kan tilogmed ta en liten ferge hvis man bor i Kuhhirten (stellplatz).

fire musikanter i Der Schnoor (gammelbyen i Bremen).  Og en av de er en dalmatiner!!!

Vi hadde parkert bobilen på campingen ca 7 km utenfor sentrum av Bremen.  En dag dristet jeg meg til å sykle inn til byen.  Det var stort sett ganske bra med sykkelstier, men ikke alle steder, så det var litt med livet som innsats.  Disse møtte jeg på min vei.

Sentrum av Bremen, Rådhusplassen.  Her finner man verdens beste äpfelstrudel.



Som jeg sa, bra shopping.





Bare et par minutters spasertur fra Kuhhirten, fant vi denne trivelige restauranten. God mat hadde de også.




Og denne karen møtte jeg i der Schnoor




















Håper bildene over kan friste noen til å ta en tur til Bremen.

Ferie - og alle hjerter gleder seg...

Bertha er såååå fornøyd med å få være med på ferie.  Hun går bare går rundt og gliser hele dagen...

.... mens denne lille damen er litt mer betenkt.  Mia på utstilling i Drammen

Noen hadde øvd lenge og fikk sine små valper å stå som små stjerner.

..... mens andres valper helst ville slappe av i sola.  Det skal ikke være for mye gravalvor heller.

På årsmøtet etterpå ble Trine og Hjalmar utnevnt til æresmedlemmer av Norsk Dalmatiner Klubb.

Senere på sommeren gikk ferden til  Danmark.  I Danmark hadde vi nesten en uke sammen med Lone og Peter, Lene og Jens.  I tillegg var Åse og Freddy også med. Vi bodde på en flott campingplass nær Åbenrå.  Etter Danmark reiste vi til Syd-Tyskland, hvor Åse og Freddy fikk service på Concorden.  Vi var heldige og fant en utrolig fin plass i en liten by som heter Volkach. Det var et veldig trivelig bekjentskap, absolutt et sted å reise tilbake til. 





Kirken var opplyst om kveldene, og det så utrolig vakkert ut.



Selv om byen ikke var stor, var det mange fine kafeer og små butikker.  Og det aller beste, sykkelavstand fra campingen. Litt soling ble det også anledning til. Her er det Åse (Lindrupsen) som koser seg på kafe.


Etter at Concorden var ferdig, fortsatte vi vestover langs Rhinen.  Vi skulle møte Johanne og Oddvar i Moseldalen.  Men først et stopp i Griesenheim.



Rhinen var fortsatt ganske høy, så slottet Pfalzgrafenstein så ut som det lå og fløt i vannet. 

På campingen i Griesenheim var det en god del fastboende, og blant alle mer eller mindre vellykkede utsmykninger rundt campingvognene, fant vi dette.  En dalmatiner som holdt vakt mellom nisser, engler og mye annet rart.



Men også campingbilene hadde fått pyntet seg..

Denne hadde vi som nabo i Koblenz



 






Det ble en lang kjøretur oppover Moseldalen.  Det vi ikke tenkte på, var at det var første uke av tyskernes fellesferie, så ALT av campingplasser og stellplatzer var fulle.  

Til slutt klarte Johanne og Oddvar å finne et sted i Trier.  Her sitter Johanne og venter på oss :-). Vel, kanskje det ikke var akkurat da - men hun satt nå der.

Campingplassen hette Igel, men vi så ingen piggsvin (Igelkott på svensk):






Det var en ganske trang og lite hyggelig camping (men restauranten var fin - og maten var god), så vi beveget oss nedover mot Koblenz neste dag. Campingen i Koblenz var fin, og vi kunne ta båt direkte over til byen - for kun 1 Euro.  Fin by var det også.  


Rhinen er virkelig en travel elv.  Jeg forsøke å ta noen bilder av båtene som dro forbi, og det var mange - både i antall og typer.











Scotty syntes det ble litt varmt innimellom, men mesteparten av tiden virket det som om han koste seg i sola.





Izzy var ikke helt uberørt av varmen hun heller.

På vei nordover bodde vi noen dager på Goldene Miehle camping, og et par km fra campingen kunne vi ta fergen over til Linz.  Linz var en søt liten by med bindingsverkshus. Åse, Freddy og jeg var over en dag, mens Edgar passet hunder.  Senere kjørte vi lenger vest og tok en annen ferge over med bobilen. Det er ikke helt greit å ta ferger over Rhinen.  Noen ganger er av og påstigning ganske bratt - og med en lang bil, så kan det være noen ganger du hører det skraper bak. Vi rant en fin camping på andre siden av elva, og før vi begynte å kjøre nordover fikk jeg Edgar med på en tur til Linz også. Her er noen bilder fra besøket.













Oddvar og Johanne hadde skrytt mye av Lubeck, så da måtte vi selvsagt innom der også. Vi var der på en søndag, så det var ikke så mye butikker som var åpne, men sjokoladefabrikken Niederegger var en av de åpne.  Utrolig flott butikk med et utvalg man får vann i munnen av.

Jeg lurer på om det var denne båten som gjorde at Johanne var så begeistret for byen?










Niedereggersjokoladutstillingilubeck.

Helt ærlig, så har jeg glemt hvem denne rosa mannen var - men stor og rosa var han.

Dette gjenget satt på et tak i Lubeck.

Etter Lubeck var vi en liten tur innom et par andre byer langs Østersjøen.  Her var det tydelig at det var turister de satset på.  











Til slutt var vi tilbake i Åbenrå igjen.  Vi fant en liten stellplatz ved stranda (og småbåthavna) hvor vi sto noen dager.  Ikke verdens beste vær, men en fin plass å være.



Nesten magisk lys etter regnet.





Og med regnbuen over Åbenrå får jeg avslutte denne delen av turen.  Vi er nå langt inne i august.  Mer kommer senere.

Det har vært en lang pause siden forrige blogg....

Åtte måneder har gått siden forrige blogg.  Å være pensjonist er krevende.  Man har aldri tid til noe som helst.  Forrige blogg var fra vår vintertur med bobilen.  Siden det snart er jul, skal jeg forsøke å oppsummere disse åtte månedene på best mulig måte.  Imidlertid blir det flere små blogger, ikke en lang.  Forhåpentligvis har jeg noen brukbare bilder å vise fram også.



I begynnelsen av mai dømte jeg i Ålesund.  Vi spiste middag på Aksla, nydelig vær og fantastisk utsikt. Dessverre hadde jeg kun mobilen med.

Jeg dømte bl.a. dalmatiner og bildet under viser BIR og BIM. 



Så fikk vi den briljante ideen at vi kunne dra til Piteå og feire 17. mai - og samtidig stille ut.  Her ble Bertha BIM for anne Buvik og Izzy fikk SKK-certet.

Med oss til Sverige hadde vi familien Lindrupsen, her representert ved Freddy og Tom Eirik.

Og på ytterste venstre fløy smiler familien Dahl (Oddvar og Johanne) til fotografen.  Åse, Edgar, Freddy og Tom-Eirik er de neste.

Og hva som fikk smilet fra hos Åse vites ikke, men det kan være så mangt.

Edgar ser ut som han tenker - men la dere ikke lure.

O

Oddvar og Johanne

I tillegg hadde vi besøk av Madde, Hanse og Linn. Sistnevnte fikk oss gamlinger med på å spille kubbespill.  Og det var overraskende moro.

Fra Piteå bega vi oss over til Narvik, nærmere bestemt Skjomen. På lørdag skulle jeg dømme fuglehunder på Sortland, og i mitt fravær ryktes det at selv Edgar måtte inn i ringen og vise hund, i crocks og lesta.

Marley og Ida-Helene gjorde en kjempejobb og ble BIS4. 

Ungdommene viste fram Kennel Toots oppdretterklasse - og ble 3. BIS lørdag!

Og radarparet ble BIS4 søndag også.

Ylva ble 4. BIS veteran.  Slett ikke dårlig, men så hadde hun jo vært på SPA i Sverige i en hel måned.

Søndag var gjennomsnittsalderen plutselig litt høyere og resultatet ble 2. BIS.

 

Etter en fin uke i Sverige og Skjomen, var det hjem til gråvær.  Men det positive var at snøen var nesten borte, og det var mulig å gå helt opp til Movikvannet uten å grynne til knes i snø.  Vi var kommet til juni måned.  
Eli-Kristine og Brage ble med på tur, så det ble riktig trivelig.  Bertha var tilogmed uti og badet.  Brage var ikke fullt så lysten på å bade, men dristet seg litt uti til slutt. Dessverre hadde jeg bare mobilen med, men noen av bildene er greie nok.







Og noen dristige planter stakk hodet fram, selv om det var kjølig.







L

Juni er en måned med full jobbing med utstillingene i Tromsø - her kommer noen bilder fra Tromsø HKs utstilling. 

Bertha ble 4. BIS veteran.



På bildet over ser vi BIS valp og under BIS voksen.


Dagen etter var det NKK-utstilling.  BIS denne dagen ble en vakker newfoundlandshund.



    

Over ser vi to flinke juniorhandlere som har gått en lang vei siden de var på kurs.  

Under kommer noen bilder fra dalmatinerringene.  Det var 3xdalmatinerutstilling som vanlig.


Scottys avlsklasse ble belønnet med BIS.  

Det samme ble oppdretterklassen. 


Izzy ble BIS på spesialen og Marley BIM.

På NKKs utstilling ble Toot's Here She Comes BIR, fikk cert og cacib og dermed NORSK UTSTILLINGSCHAMPION!

BIR og BIM på NKK-utstillingen.  S Ch Toot's Flamings Star tok også cert og cacib og ble NORSK UTSTILLINGSCHAPION.

Deretter var det ferie for alle sammen, både to og firbeinte.  Vi kjørte sørover, og var først innom Trøndelag hvor Ira (Toot's Itsy Bitsy Teenie Weenie), ble Norsk Utstillingschampion.  Det var moro.  Ira hadde nettopp flyttet til Trondheim, og bor nå hos Annikken og Richard Ottesen, hvor hun nettopp har fått valper.

Etter Trondheim gikk ferden videre.  Vi var innom Røros hvor jeg klarte å kvitte meg med en masse penger, bare fordi de hadde litt for bra butikker. Jeg fikk også tatt noen bilder av noen fine inngangspartier.







Etter Røros gikk turn til Alfta, hvor jeg skulle dømme.  Her joinet Madde, Hansi og Linn oss, og litt senere også Åse og Freddy.  Vi koste oss på campingen som var vegg-i-vegg med utstillingsområdet.  Fine bademuligheter var det også.  Scotty var med oss - og dette var hans siste ferie med alle sammen. 
















Neste blogg blir juli og august.  Men nå tror jeg det er nok for i kveld.




Jomfrutur med bobilen på vinterføre.

Allerede i høst besluttet vi å ta en vintertur med den nye bobilen for å teste om den dugde på vinterføre.  Vi hentet den ut fra lageret på Bjørn Eiendom 3. april, og allerede samme helg var vi på farta. Slik så det ut i Movika da vi dro, og slik så det ut når vi kom hjem.

Det var vinterføre helt fram til Bjerkvik, men etter det var det bare veier, så piggdekk virket ganske overflødig.  Selv over Saltfjellet var det fint.  Over oss svevde et helikopter som sjekket høyspentledningene over fjellet.

Etter å ha besøkt Bobilsenteret i Namsos og fått utbedret noen småting, kjørte vi videre, og Trondheimsfjorden lå stille og blank foran oss.  Det var nydelig.

Vi hadde lovet Anniken Ottesen å stoppe og se hvordan Ira hadde det.  Vi fikk en fin parkeringsplass utenfor stallen.

Annikken har islandshester, men de var ute nå, så vi sperret ikke akkurat inngangen for de.


Innendørs hadde hun også en flott hest.

Og på døren inn til hundegården fant vi denne fine dalmisen.

Ira husket meg ganske godt, og jeg tror hun husket Edgar også.  I alle fall var hun tillitsfull og slappet helt av på sofaen med han.

Før vi dro ble det litt utstillingstrening også.

Og kos.  Ira har det som den berømte plommen i egget.

Og her bor hun. 

Og dette er hennes kompis (som faktisk er barnebarn av en av mine tisper (Toot's Quanta costa).

Etter den lange kjøreturen, syntes hundene det var deilig å få løpe rundt på jordene i Trøndelag.



 Fra Trøndelag gikk turen over fjellet til Sverige.  Her er Ylva på utforskning av fjæra i Sundsvall.  det var lite folk på campingen og hundene fikk løpe løs rundt bilen og nærmeste omkrets.  Det var deilig for alle parter.

Disse tårnene nær campingen var kjedelige og grå på dagen, men se hvor fine de var om kvelden.

Lørdag 12. skulle vi på utstilling i Sundsvall.  Her skulle vi møte Monica, Madde, Anna og Cherry med sine hunder.  Dessverre glemte vi å fått et bilde av alle sammen, så det får vi prøve å huske neste gang. Det var over 20 dalmiser påmeldt, men de fleste fikk blått eller gult.

Her er det en som blir forklart hvorfor hunden fikk blått (eller gult?).  Ikke så lett å forstå, men sånn er livet.



Jenzen (under) fikk excellent, og det var vi svært fornøyde med, sett på bakgrunn av hva andre fikk.  Bertil fikk exc. og CK.  Resten av våre hunder fikk blått.

Etter utstillingen satte vi kursen mot Robertsfors.  Vi var på vei hjem, men først må vi ha vårt obligatoriske stopp hos Madde og Hanse.

Hvis Linn hadde stilt Ylva, så kanskje det har gått bedre.  Dette har hun taket på - og hun er bare ni år.



Ylva fikk bli igjen i Robertsfors - så Linn kunne få sengekamerat, men resten av flokken var nå på vei tilbake til vinterligere landskap.

På vei nordover hadde vi enda et obligatorisk stopp.  Vi skulle se på valper hos Lina. Valpenes mor er Botnicus Attraction (Scottys datter) og far er Multi ch Jilloc's A man in the mirror.  Dette var veldig bra valper - og det er bare å gratulerer Lina med et flott kull. 





Vi måtte selvsagt hilse på Diva, 11 år gammel, men fortsatt i fin form.  Se på det søte uttrykket.



Vi startet fra Lina kl. 0645 om morgenen.  Absolutt nødvendig ettersom vi hadde parkert utenfor hennes garasje - og hun skulle på jobb. På veien nordover traff vi både elg og rein.  Disse karene tok det helt med ro. 




På Kilpis begynte det å snø, og etter å ha møtt toll, politi og vegvesen nede i Skibotndalen (vi hadde ikke for mye av noe) og jeg blåste grønt.  Godt de ikke hadde fartskontroll :-). Mellom Skibotn og Vollan snødde det tett - og det er bare hvis man vet  at det er en bil der - at man kan se bilen foran oss.

Vel hjemme ventet Scotty, som satte pris på å få ligge på fanget til Edgar.  Endelig!!!


Alt i alt en lærerikt tur.  Nå vet vi i alle fall hvordan vi ikke sparer på gassen!  Dessuten har vi fått oss en ekstra sikring, slik at Edgar ikke mister TV-signalet på TV'en i sittegruppen.  Den lille bak fungerte fint hele turen.

Det blir sikkert flere vinterturer med tiden.  Nå når vi vet hva vi gjør og hvorfor.

Crufts 2014

I april 2013 bestemte noen "blondiner" at vi skulle reise til Crufts i 2014.  Det ballet litt på seg, slik at vi til slutt var ti damer i forskjellige aldere som reiste.  Fem av oss reiste sammen fra Tromsø, fra Trondheim kom det en og fra Hønefoss to.  Østfold var representert med en blondine og til slutt kom Maria (datter) og sluttet seg til via Stavanger. Vi var som sagt forskellige i alder, men også hadde vi forskjellige raser vi skulle se på.  Dalmatiner var jo selvsagt, så var det golden, labrador og flat coated retrievers.  Whippet og vorsteh var også representert.

Vi bestilte rom allerede i april 2013 og bodde på ærverdige MacDonald Burlington hotel, i sentrum av Birmingham, og bare et steinkast fra New Street stasjon.  9 min. tok turen til NEC.  Det er absolutt godkent avstand og et perfekt sted å bo i forhold til annen shopping og restauranter.



Seks av oss ankom onsdag med Norwegian til Gatwick.  Så tok vi tog og undergrunn videre.  Jeg har bodd på samme hotell i mange år, og det er kjempebra rom (bra størrelse til å være England), med en serviceminded resepsjon.  Det er også bare å gå over gata, så er man på toget.  På returen hadde vi heldigvis billett direkte fra Birmingham.  Torsdag ble det handledag på Crufts for Maria, Frid og meg.  Av erfaring vet jeg at dette er den beste dagen hvis man vil finne saker og ting, samtidig som det ikke er så fullt.  Det er 5 store haller fulle med ringer og butikker (stands).  Her kan man finne alt hjertet begjærer.  Maria hadde problemer med en sko, men vi fant sko hun kunne ha på, så da var det problemet løst.  Hele 160000 mennesker besøkte NEC de fire dagene utstillingen varte, men det fleste var nok der i helgen.  22000 hunder deltok.  Det er ikke rekord, men absolutt mange nok.  

Her kommer noen bilder fra turen. 

Fredag var det handledag i Birmingham.  The Bull Ring var målet.  Været var nydelig, så det var nesten synd å være innendørs. F.v. Anne Kristine Aune, Ann-Sissel Paulsen, Maria Jakobsen og Lill Ann Pedersen i front.

Etter noen timer måtte damene ta en liten pause.  F.v. Ann-Sissel Paulsen, Trine Senderud, Wenche Dyring, Ingegjerd Jensen og Frid Mikkola stående.

Edina Ydesbond, Anne Christine Aune, Maria Jakobsen og Lill-Ann Pedersen.  

L

Lunch ble det på en uterestaurant foran kirka - i strålende sol (helt til den valgte å gå bak de store bygningene til høyre.

Lørdag morgen var det tidlig opp for dalmatinerfolket. Vi var på Crufts før halv åtte, og her står vi først i køen.  Poenget med å være så tidlig er å klare å kapre seg en stol ved ringen.  Det klarte vi og fikk kremplasser!

Edina, Trine, Anne Christine og Wenche.

BIR, Ch Solbo's Kayo

Reserve BIR, Ch Kalokairie's Lady Bollinger at Nospar JW



Beste valp, Jamesley Pyracahantha at Dakata

Kayo med eier og handler Chantal Hultnik



10 md gamle Offordale Amethyst



Helbror (men ikke kullbror), Ch Offordale Chevalier



En gammel kjenning, fra veteranklasse tisper; Ch Dvojika Voodoo

Tyrodal One step ahead.

Tamilanda Pretty in Pink 

Portunes Enchantress med sin fantastiske lille handler.

Kilndandy Old Copper

Gwynmore Finch Hatton at Solostar (med Perdita far) 

Dvojika Vendetta (far: Ch Alfadirato Future Brand og mor: Ch Dvojika Voodoo)

 Arena og finalering på Crufts. 

Det var fullt på tribunene.  Morsomt å se.  I tillegg til at vi kunne sitte og se finalen på denne måten, så vistes den på storskjerm også utenfor (for de som ikke fikk billett).  Det var live streaming i tillegg for alle som ikke var i Birmingham og NEC.

Bakteppet var nydelig.  Moro å se så mye fine dekorasjoner over alt.  Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene.  I England er dette en stor begivenhet som vises på TV, på samme måte som vi viser fotball og andre sportsbegivenheter.  Kanskje burde NRK eller TV2 forsøke det en gang.  Ikke bare sånn tilfeldig som de gjør nå.

Det hele startet med flotte finaler i agility.



Innimellom var det oppvisninger, bl.a. politihundarbeid.

Vinner av gun dog group, amerikansk cocker spaniel

Clumber spaniel

Dalmatiner oppdrettergruppe som ble shortlisted, men ikke plassert i finalen.

Cocker spaniel

Springer spaniel

Field spaniel

Flat coated retriever

Golden retriever

Irsk ulvehund, vinner av hound group.

Labrador

Norsk elghund gruppe, også shortlisted.

Pomeranien, winner av toy group

Best in show, puddel

Reserve BIS, samojed

Litt usikker på hva dette var slags finale, men mener det er jaktpremierte hunder.



Shortlisted grupper.

Sussex spaniel

Vinner av terriergruppen, fox terrier, min favoritt i BIS.

Nova scotia duck tolling retriever.

En flott weimaraner.

Welsh springer spaniel

YKC hadde en konkurranse som jeg ikke helt fikk med meg, men her er vinneren.  Resten av finalistene kommer under.

















Vi var tilbake på hotellet rett før klokken ti om kvelden, så søndagen ble lang.  Ekstra lang for de som startet kl. 0700 for å se retrievers.

 
Jeg fant en liten søt kopp til Tove, som har dachs.  På teksten står det:  Fetch.....
Fetch it yourself, you thru it.  
Ganske treffende.

Det ble også innkjøpt noen søte dalmiskopper som skal få bo i bobilen.

Slitne, men blide damer som venter på Tromsøflyet på Gardermoen.



Og Maria hadde vi allerede sendt hjem.




Et lite forsøk på å holde på feriefølelsen.

Ettersom det forstsatt går dårlig på ski, ja bortsett fra gull til Kjetil Jansrud (og det var flott!!), så har jeg samlet sammen noen mobilbilder fra ferien som kommer litt hulter til bulter.

De første er fra Key West og Marathon, solnedganger fra Key West og leiligheten vi bodde i.

Været var så absolutt ikke noe å klage på.  Her fra Marathon.

Her er vi på vei ut fra Cozumel i Mexico.



Mye junk food å velge i på Terminal A på Newark.  Dunkin' Donuts er min favoritt - spesielt kaffen.  De har den beste i USA.









Denne var vanskelig å få tatt bilde av.  Bra ble det heller ikke, men morsom er den.



Vakre fugler, men denne gang i fangenskap.


Stingray er heller ikke så lett å få tatt bilde av.  Litt grått i vannet, så det blir ikke så bra.

En liten sjøstjerne i SeaWorld.







Epcot









Disney World





Det var trangt om plassen i Disney World.







Denne bilen kunne jeg godt tenkt meg å ha med hjem.  Stilig.

Alt i alt, en utrolig fin tur og godt å ha god tid.  Vi reiste fra Norge 13.1. og var tilbake 7.2.  Dette må vi bare gjøre om igjen.  Snarest mulig.  Neste prosjekt er vinterbobiltur til Trøndelag og Sverige.

Marathon

Marathon har ikke noe med å løpe maraton å gjøre (selv om de har sine løp også), men en liten "by" midt på øyrekken Key West.  Det finnes alle typer hoteller hele veien fra fastlandet og ut til Key West, men skal man være en stund, så lønner det seg å velge et hotell sånn midt på øyrekken.  Rimeligere og roligere. Atlanterhavssiden anbefales også.  Det er masse fine strender overalt, og de fleste hoteller med respekt for seg selv, har enten basseng eller egen strand. Vi valgte å bo et sted hvor vi kunne lage litt mat selv (les:  Hvor Edgar kunne lage mat), samt at soverom, dvs. en "condo" som det kalles.  Det er absolutt det beste når man skal være noen dager.  Det finnes grenser for hvor mye kylling man orker å spise.  Jeg havner i alle fall på kylling når vi spiser ute.  Har fått litt for mye dårlig kjøtt av annet slag i det siste.

Her er noen bilder fra den kommunale stranden i Marathon.  Den var veldig fin, og det var tillatt å ta med hunder, bare man tok opp.  Her var både bokser og poser, og det var rent over alt.  I tillegg var det lekeplasser for barn (og ingen som var hysteriske mht hund) og grillplasser.  En ide for Tromsø Kommune for å utnytte fyllinga i Tromsdalen, i stedet for et badeland på øya?



Bassenget ved hotellet.  Her var det alltid god plass.  Kanskje alle de andre var på stranda?



Utsikten fra vår condo.  Her campet både båtfolk og andre.  Alle campingplasser var fulle, ellers hadde vi hatt selskap denne uka.  Men det gikk bra uten også :-)



En dag på vei til stranda holdt jeg på å kjøre over denne.  Den pilte rett over gata, så jeg stoppet bilen og pilte etter.

Så lenge jeg sto i ro og knipset, så leet den nesten ikke på et øye.

Ikke så lett å få øye på.  God kamuflasjefarge.  Jeg liker visst disse krypene, siden jeg har knipset de over alt.



Edgar på tur på strand nr. 2 i Marathon.  Ikke så fin som den kommunale, men grei nok.  Litt mer tang og tare som ikke var renset bort.

og en gammel båt som bare lå der.

Disse fuglene (hva de nå heter) var veldig søte.  Dessverre var de ikke lette å komme på kloss hold på.  Bildene er som oftest tatt med tele.



Han så meg og vekk blir han.

Siste dag i Key West, dro vi til Seven Miles bridge for å bivåne solnedgangen.  Seven Miles bridge er en jernbanebro som ble bygget før 1935 en gang av Henry Flagler.  Han klarte å bygge jernbane helt ut til Key West, og meningen var å kunne ta imot varer på Key West og frakte de til resten av USA med tog.  Dessverre døde han før dette kom ordentlig igang, og jernbanen ble etter hvert nedlagt.  Noen bruer står igjen her og der.  Dette var en av de, og den har blitt bevart.  Under er et bilde fra begynnelsen av brua mot Mexicogulfen.

Som bonus fikk jeg denne karen i kveldslys.  Fin fyr?










Solnedgangen trenger vel ingen billedtekst.







Vi forlot Marathon onsdag 5.2., og det var i grunnen litt trist.  Vi hadde noen kjempefine dager her, med mange fine opplevelser, nydelig vær og ikke å forglemme; fine solnedganger.

 

Key West - hit kommer vi tilbake.

Fredag 31.1. var vi tilbake i Ft. Lauderdale.  Etter 11 dager i sjøen, skulle vi nå gjennom immigration, noe som ikke var helt lett.  Det tok 2 timer i kø fra Equinox og gjennom kontrollen.  Heldigvis er vi jo relativt spreke gamle kjerringer og gubber, men det er lang tid.

Vi fikk en shuttle tilbake til Dollar bilutleie, fikk bil og la ut på neste og siste etappe av reisen vår. Vi skulle til Key West.  Uerfarne mht amerikanernes ferievaner, var vi ikke klar over at januar er feriemåneden med stor F i Florida.  Mike og Jackie hadde tenkt å møte oss der med bobilen, men det måtte de bare gi opp.  Det var ingen bobilplasser ledige å oppdrive på noen av øyene!!!  De fikk beskjed om at neste gang måtte de bestille ett år i forveien! Jadda!  Men vi la avgårde med friskt mot.  Det ordner seg alltid for Tromsøjenter, var det en venn av meg som sa da jeg jobbet i USA.  Og jaggu har hun rett.  

Vi fant et hyggelig hotell "midt på treet", dvs. Marathon. Ikke bare et rom, men en hel leilighet på ca 50 kvm.  Hotellet hadde eget basseng, samt at det var en fin kommunal strand bare minutter unna.  Etter å ha slappet av ved bassenget på ettermiddagen, dro vi neste dag til Key West. Lenger syd kommer du ikke i USA.  Byen har ca 30000 innbyggere og mange kjente personer har bodd her, bl.a. forfatterne Ernest hemingway og Tennessee Williams. Videre kan nevnes Harry Truman, Truman Capote, Calvin Klein og Ralph Lauren.  Klimet er ypperlig, med jevn og varm temperatur, nesten ikke regn og en mild vind, slik at det ikke blir helt uutholdelig.  Trade Winds kalles vinden som alltid blåser her, samme navn som avisen jeg jobbet for da jeg bodde i USA.

Vi tilbaragte hele dagen på øya og var skikkelige turister som fikk med seg en byrundtur og solnedgang.  Under finner du et knippe kunstverk og solnedganger. Dessverre valgt Disney Cruiselines ship å legge ut fra kai akkurat når solnedgangen var på sitt fineste.  Det ødela litt, men det ble også noen morsomme bilder.

































Vi hadde en topp dag, men skulle gjerne vært lenger.  Dessverre passet ikke hotellprisen så godt med vår lommebok.  Kanskje vi skal reise off season neste gang?

Belize var neste stoppested på ruten vår.

Igjen måtte vi i båt for å komme på land, eller "tender" som den kalles.  Denne gang var vi bare en tur i byen og kikket.  Kjøpte et par jobbesko og gikk på internettkafe.  Merkelig hvordan man savner internett når man ikke kan bruke det.....

"Bod Marley" tok oss trygt iland.

Noen av husene langs sjøen var riktig fine.  Herlige farger.

Vi var ikke alene i Belize.  Dette skipet holdt oss med selskap, omtrent samme størrelse som den vi var på.  På vårt skip var det 3500 passasjerer og 1500 ansatte.  En hel liten by på sjøen.  Allikevel gikk man ikke i kø eller tråkket på de samme menneskene hele tiden.

Den aller siste landdagen var vi på Cozumel i Mexico.  Her tok vi en taxi til en strand hvor vi koste oss det meste av dagen.



Jeg finner alltid noen søte fugler å knipse. Det er ikke akkurat de samme som vi har hjemme.



Fra Cozumel gikk turen direkte tilbake til Ft Lauderdale.  Vi har hatt en trivelig og begivenhets rik tur så langt.

Regnskog og mye mer.

I Cartagena, Columbia, ble vi møtt av en kjempefin cruisehavn.  Dvs. havn er kanskje ikke det rette ordet.  Vi måtte i shuttle-båt for å komme på land, så 100 meter i buss, før vi ble ønsket velkommen i et kjempefint "Visitors center".  Først var det en nydelig butikk med originale produkter fra landet.  Ikke mye billigproduserte souvenierer.  Heldigvis.  Fra butikken kom vi inn i en nydelig tropis hage med fugler og planter.  Papegøyene var både vennlige og nysgjerrige.  Jeg fikk en liten venn der. 





Det var også andre fugler og dyr her.

Vi tok oss en taxitur rundt i byen, først til fortet hvor Edgar inspiserte kanonene.  Deretter til gamlebyen.

Gamlebyen var nydelig restaurert, men pga at de smale gatene så fikk vi ikke stoppet og tatt så mange bilder.

Fin utsikt gjennom de høye murene.

D

Kirker er det nok av i de katolske landene, og her skimter vi den moderne bebyggelsen bak.

Så var det noen fargerike damer som ville tjene noen grunker på å bli fotografert med oss.  Greit nok det.

Sjekk hatten til madammen.

På vår vei tilbake, traff vi kompisene fra morgenen av.

Neste dag anløp vi Costa Rica og vi hadde bestilt vår eneste tur via Celebrity Equinox.  Den gikk til regnskogen.  Sjekk den lille saken som henger fast i treet.  Den kalles sloth (dovendyr).  Sjekk fargene.  Nesten umulig å se oppe i treet, og den er fanget med telelinse.  Heldigvis hadde vi verdens beste guide gjennom tretoppene.  Han kunne virkelig sine saker og fortalte villig vekk.

Vi så også noen nydelige planter, slike som vi kjøper småtasser av til høye priser i Norge!



Ved inngangen til gondolbanen i tretoppene lå denne lille karen og slumret under et blad.  Guiden løftet opp bladet med en pinne og holdt seg i god avstand og fikk tatt noen fine biler.

Og slik kjørte vi 170 minutter høyt over bunnen av regnskogen.

Her kommer et litt uklart bilde, men legg merke til alle hullene i bladene.  Dette er hull laget av MAUR og bidrear til at sollys kommer ned gjennom løvverket i skogen. Alle små og store vesener bidrar til å holde balansen i skogen.  Guiden kunne også fortelle at Costa Rica er det eneste landet som øker antal kvm regnskog hver år.

Sjekk treet under, det kalles broccolitre - og det ligner.



Gondolene var innkjøpt fra Sveits, gamle, men iflg. guiden, helt trygge.













Etter turen i tretoppene gikk vi ombord i denne elvebåten og fikk sett litt på dyrelivet i elven Tempisque River.  

Fuglen over fantes i flere fargevarianter, og under klarte jeg å fange en liten krabat på sin vei over steinene.  Ikke lett å se på avstand, men telelinse er tingen.



Disse små flaggermusen var nesten umulig å se med det blotte øyet, men gjennom telelinsen gikk det.

Dovendyr var det mange av, men vanskelig å fotografere pga at de nesten ikke beveget seg, samtidig som de har samme farge som trærne.

Tenk at bananplanten også kan gi en så fin blomst!



En liten iguana i trærne.

og en som nesten er umulig å få øye på før man får den pekt ut.  Han gikk helt i ett med sand og stein på stranda, og mar ca tre meter lang.  Ser ikke sånn ut på bildet akkurat.

Oppe i trærne var det en grønn som slang seg.

Langs elvebredden var det en del søte, små hus, men de fleste var i svært dårlig forfatning.  

Og til slutt - takk til vår flinke guide, Morris.  Han hadde skikkelig røntgenblikk og var kjempeflink til å finne dyr som gjemte seg.




Orlando - Sea World og Disney World.

Fredag 17.1. gikk turen til Orlando. Vi besøkte Sea World og Disney World.  Begge deler helt fantastiske, men alt for stort til å rekke over på 2,5 dag, selv med leiebil.  Igjen var vi veldig heldige med bilen fra Dollar, og vi fikk en større bil enn bestilt (noe som var bra, tatt i betraktning den bagasjen vi har med!). 

Vi hadde bestilt hotell på nettet, og vi var heldige og endte opp i denne leiligheten på Hilton Grand Vacations Suites at Seaworld.  Her fikk vi en stor leilighet med kjøkken, stue, soverom og et kjempedigert bad for en rimelig penge.  Det var absolutt ikke dårlig.





Har stor sans for måten de pynter opp rommene på.



Her kommer noen bilder fra Sea World.

 

 















Og dette er ikke et kne med en stjerne på.





 

DISNEY WORLD

Det ble en hel dag ut av det i Disney World også.  Kanskje det var her vi skulle bodd, men jeg tror det ville spregt feriebudsjettet.

 





















USA har også fått sin del av kuldebølgen, og det var «bare» rundt 20 grader i Orlando.
  Men det går greit å akklimatisere seg litt før man legger ut på cruise.  Vi hadde leid bilen med avlevering i Fort Lauderdale, så vi fikk en fin tur fra Orlando til Ft Lauderdale mandag formiddag.  Det ble bare varmere og varmere dess nærmere vi kom Ft Lauderdale. Bilutleiefirmaet hadde egen shuttle til cruisehavnen, så alt gikk som smurt.

Vi rakk om bord til lunsj, noe Edgar var svært fornøyd med.  Han er kjempefornøyd med å slippe å lage mat i en hel måned.  Denne gang hadde vi bestilt Aqua class, noe som betyr at vi kan velge om vi vil spise i en egen restaurant (Blu) eller i Silhouette Restaurant (hovedrestauranten).  Vi forsøkte begge deler, men Blu restaurant var absolutt å foretrekke, litt roligere og kjempebra mat (bortsett fra en gang for mitt vedkommende).  Det blir nok heftig slanking når man kommer hjem.  Tror jeg må sette Edgar på diett også! !

Slik ble vi ønsket velkommen!

Og her kommer noen bilder fra utseilinga i Ft. Lauderdale.

Vi var ikke det eneste skipet på vei ut denne fredagen.

Etterhvert var solen på vei ned, og det var et vakkert skue.

Edgar koser seg ute i det grønne.  Obs.  det er på båten.

Og i første havn var det hårklipp.



I løpet av dagene omord har vi besøkt flg. steder:  Georgestown på Grand Cayman, Cartagena i Columbia, colon i Panama, Puerto Limon, Costa Rica, Belize og til slutt Cozumel i Mexico. 

Vi har vært på land alle steder, men i Costa Rica tok vi en guidet tur til regnskogen.  Det var turens høydepunkt så langt.  Vi var heldige med vår guide, som var bioingeniør.  Han var svært kunnskapsrik, og det ble en utrolig lærerik tur.  Til slutt var vi en tur på xxx elv, hvor vi fikk sett en del fugle- og dyrearter som vi ikke har hjemme.  Det er noe annet å se de i fri utfoldelse i stedet for på zoo.  De var ikke like lett å se for et utrent øye, men guidene pekte de ut og kjørte båten så nær som mulig uten å skremme de. Mer om dette ineste blogg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

USA - endelig.

Etter en kjempefin tur fra Oslo til NY, var vi endelig i USA.  Jeg er alltid happy over å være tilbake.  Det er noe med lukt, lys, miljø etc.  Jeg vet ikke helt hva det er.  Vi hadde bestilt leiebil, så det var bare å hente den, sette seg inn og kjøre (med lånt GPS for USA, takk Freddy).  Første stopp var Chester.  Vi var invitert til Mike og Jackie, venner fra den gang jeg jobbet her borte.  Andre vi gjerne ville se, var Sharon Lyons og Vincent Tricoli (tidligere jobbkompis).

Edgar og Mike løser verdensproblemer i kulda. Det var litt kjølig, men heldigvis ingen snø, så veiene var tørre og fine.

En god latter forlenger livet.  

 

Mike og Jackie har kjøpt seg bobil (som var på verksted), så vi måtte hit for å hente den.  Mange interessante ting man kunne tatt med tilbake til Norge, men dessverre - kofferten er for liten.

Dette er bilen til Jackie og Mike.  Et enormt monster av en bil - 12 meter lang!.  Den kan utvides på tre steder, så de får et digert soverom, stue/kjøkken og hunderom.  Se så små gubbene blir ved siden av bilen.  Noen som kan tenkte seg å rygge inn på en parkeringsplass med denne?  Mike rygget fra veien og ned til huset - en svingete vei med steinkanter.  Ikke lett  mørket - så mye kan jeg si, men han klarte det!

Jeg fikk den ære å sitte på tilbake til Chester.  En helt utrolig opplevelse.  Her er kapteinen på skuta, Mike Quinn.









Det ble mørkt før vi var tilbake med bilen, men vi fikk allikevel tid til å ta en "tour" innvendig.  Den er bare helt utrolig.  Men absolutt ikke for norske veier.  Jeg vil nok holde meg til min "lille" bil på 8 meter.


Gratulerer med dagen!!! Scotty - Int Nord D DK CH HR vet CH NV-05-09 SV-05 NVV-11 Toot's Working class Hero fyller 11 år i dag.

I dag fyller gamlingen 11 år, så da er det vel lov å mimre litt.

Sånn så han ut som liten.

Scotty ble født 3.1. i 2003.  Hans far var ikke ukjente Int Nord Ch Spotnik's Unbuttoned Uniform.

Mor var N S UCH Perdita's Keep An Eye On Me, som bodde hjemem hos meg.

Og her er gutten ca 7 uker.



Scotty ble solgt til et hyggelig par i Lakselv.  Allerede som liten så han bra ut, og det var ikke fritt for at jeg angret litt på at jeg solgte han.  Men jeg hadde jeg aldri hatt dalmatinerhanner i huset, og det ville jeg altså ikke ha denne gang heller.  Her skulle det bare være tisper.  Mini Jakobsen var ikke å regne med hverken som hanne eller noe annet.

Imidlertid ville skjebnen det annerledes.  Da Scotty var 9 måneder fikk paret problemer (ikke med han), og spurte om jeg ville omplassere han for de.  Slik endte han opp hos meg. Han var en total "villhund", hadde ikke lært noe som helst og trengte en fast, men kjærlig hånd.  Men snill var han. Jeg så at han hadde utviklet seg bra på denne tiden og forsto at jeg hadde med en lovende unghanne å gjøre.

Jeg forsøkte litt halvhjertet å omplassere han.  Heldigvis var det null interesse for en halvvoksen hanne.  Samtidig uttalte Ditlefsen at hvis jeg solgte han til noen andre, så snakket hun aldri med meg igjen.  Det var jo et hardtslående argument, så vi besluttet at han fikk bli.  Dermed startet oppdragelsen.  Jeg fikk hjelp av en schæfer, en borzoi samt Mini Jakobsen (whippeten som hadde blitt innkjøpt i 1999 som "lap dog"). Det gikk etterhvert bedre og bedre.  Scotty var heldigvis bare snill, men ganske vilter, og jeg hadde svært lite erfaring med viltre dalmatinerhanner. Han ble den "lap dog'en" jeg hadde trodd whippeten skulle bli, og han var svært hengiven og søt.  Det var umulig ikke å bli alvorlig glad i han.

Etter en tid startet ringtreningen. Heldigvis fikk jeg anledningen til å delta på et klickerkurs, og det utgjorde en stor forskjell.  Plutselig var det noen brikker som falt på plass, både hos han og meg.

Hans første utstilling var i Tromsø 18.10.03.  Dommer var Trygve Heyerdahl.  Han ble beste junior, fikk CK og 5.BHK.  Ikke så verst til å være første gang.  Så fortsatte han med å bli 3.BHK for Arne Foss samme helg.  Senere gikk det slag i slag, og han ble champion bare 2 md etter sin 2-års dag, 5. mars 2005.  Han har senere blitt champion i alle de norsiske land, internasjonal champion, tysk champion og Kroatisk veteran champion.  Han har blitt Norsk Vinner tre ganger og Norsk Veteran Vinner en gang. Han har vært en type "all-round-hund" som aldri har gjort det dårlig på en utstilling.  Nesten alle utstillinger har gitt minimum CK. Aldri en blå sløyfe.

Her er et bilde fra hans yngre dager, det året han ble mestvinnende unghund.  Han ble BIM på NDK Bergen.

Jeg har ikke laget noen oversikt, men han har hatt utrolig mange flotte plasseringer i grupper, BIS etc.  Best in Show har det også blitt.  Dette bildet er fra Sandefjord, og dommer er Liliane de Ridder.

og dette er fra Sortland. Dommer: Nils Molin.  Handler Kristin Olsen.

Trondheim Hundefestival, hvor han ble BIS den ene dagen, og så BIS sammenlagt over to dager. Her vant han faktisk ett års forbruk av hundefor.  Problemet var å få foret fra leverandøren, da de ikke trodde at han brukte ca 1 sekk pr. måned.  

Sist, men ikke minst, beste veteran og Best in Show for Arne Foss i Narvik. Dette etter å ha blitt avskrevet som gammel og sliten dagen før.  Men rett skal være rett; han var IKKE samme hund denne dagen.  Som en fugl føniks steg han opp av asken og viste seg fra sin aller beste side.  Hunder har både gode og dårlige dager, og det vises enda bedre når de blir eldre.  Her er han 9 år.

Det har også blitt mange Best in show veteran de siste årene. Her som 9-åring i Stavanger.  Dommer: Jochen Eberhardt.

BIG og Beste Veteran på samme dag i Tromsø.  Her med dommer Kresten Scheel.

I 2011 begynte NKK med en rasevinnerkonkurranse, og da ble han nr. 2, kun slått av sin datter Ch Toot's Bobadilla Light.  Videre har han blitt mestvinnende unghund i 2004, mestvinnende dalmatiner i 2005, 2006, mestvinnende hanne i 2009 og mestvinnende veteran i 2011. Totalt har han blitt BIR over 50 ganger og BIM ca 35 ganger. Han har også blitt mestvinnende avlshund NKK, alle raser, to ganger, 2008 og 2009. Bildet under er fra utdelingen i 2008 med leder for NKK, Nils-Erik Haagenrud.

  


 



Scotty har også produsert mange pene barn både i inn- og utland, som har gjort det bra utstillingsmessig.  Her er et lite knippe med Ch Toot's Bobadilla Light og Ch Toot's Yellow Bird

    

Ch Toot's Beautiful day

Ch Toot's Bibbedibobbedi Boo.

Ch Toot's Zee Devil og Ch Toot's Ziggy Stardust.  I dette var det en fin hanne til, Ch Toot's Zanzibar, som har gitt mange flotte valper i Sverige og Danmark. Finner dessverre ingen bilder.

 

Hans avkom har vært høyt verdsatt av sine eiere, spesielt pga av temperament.  Han har barn og barnebarn i Sverige, Danmark, Finland, Estland, Tyskland, New Zealand, Canada og USA (så langt jeg vet da - kanskje har det kommet noen andre steder også).  Under er en fra Finland og en fra New Zealand.

BIS/BISS CH Cristabo Xmas Cracka "Cracka" (ex CH Cristabo Star Attraxion by NZ CH Toots Zee Devil at Cristabo NWY) 



Her hjemme har vi gleden av hans døtre Int INT NORD DK UCH NV-07-11 Toot's Bobadilla Light og INT NORD UCH WW-08 Toot's You Can Call me Al.  Disse to ble hhv mestvinnende tispe og mestvinnende veteran i 2012.

Ch Toot's You can call me Al.



Ch Toot's Bobadilla light in motion.



 "Izzy", Toot's Ice Ice Baby, hans barnebarn, følger i samme fotspor og ble i 2013 mestvinnende unghund.  Det lover godt for framtiden, spesielt siden han nå har mistet sine edlere deler.  Han har litt vondt  ryggen, men det ser ikke ut til å skape noen problemer, spesielt ikke når han leker med "Izzy". 

Toot's Ice Ice baby.

Alt i alt, har vi hatt stor glede av den gamle mannen.  Han er høyt elsket og er en god kompis både på utstilling, reiser og turer. Han elsker å kjøre bil, men er ikke glad i nyttårsaftener.  Nå kan han hvile på sine laurbær som pensjonist - akkurat som sin eier.


















Scotty og far.



Takk for alle din flotte opplevelsene og de fine årene du har gitt oss, kompis. Vi håper vi kan ha deg enda litt lenger.

 

 

 
 

 

Godt nyttår!

Det nye året begynte med en kraftig irritasjon.  Kameraet fungerte ikke som det skulle.  Innstillingene ble bare tull.  Eller var det slik at fotografen ikke fungerte?  Jeg er litt usikker.  I alle fall ble det ingen brukbare bilder av over 100 bilder.  Det ble heller ingen halvgode.  Bare halvdårlige.  I år skulle jeg liksom gjøre det så mye bedre enn i fjor.  Ha ha!!  Sånn gikk det ikke.

Så var det dette med nytårsfortsetter.  Funker ikke.  Jeg kommer ikke til å ha en eneste en!  Jeg får bare ta 2014 som det kommer.

Her er noen av de halvdårlige fra nyttårsfeiringa i Tromsø.  2014 har kommet opp i Aksla, så allerede her var jeg på etterskudd.  Fikk ikke med meg 2013.  I tillegg hadde de laget 1814 for å feire grunnlovens 200-årsdag. Tradisjon tro var vi hos Åse og Freddy på nyttårsaften.  Vi spiste nydelig pinnekjøtt og Åses spesiallagde iskake.  Den var så god at den måtte smakes på to ganger.  Vi gleder oss allerede til neste år.









Så er det vel bare å benke seg foran TV'en og se på sport.  

Hunde- og fototur i Tønsvika.

Fin søndag i Tromsø, litt grått, men mildt og fint.  Det er fortsatt mørketid, så det er ikke lyst alt for lenge.  Dvs. lyst og lyst, fru Blom.  Det er blått.  Harrieth og Trine var med, og sammen med de kom Axa også. Izzy var bare sånn passe interessert.  Hun syntes det var greit med en kompis å være på tur sammen med, men hadde ikke lyst til å leke.  Vi andre fotograferte, så her er resultatet.



Tenk å være båt i Tromsø og hete "Palmen".  Ikke rart den så sliten ut.





Det var helt stille på sjøen, litt tåkete og snø i luften, men helt nydelig.











Mor da, du tar vel ikke bilde når jeg tisser?  



Hallooo???? Kan man ikke ha noe privatliv her?

Axa

Julaften - i godvær i Tromsø (så langt i alle fall).

I ellevetiden la vi ut på det årlige karamellutleveringsbesøket til Åse og Freddy. Edgar har laget karamellpudding til de siden de bodde i Movika, og det betyr i over 30 år.  Hvert år i 30 år har vi altså besøkt Åse og Freddy julaften formiddag.  Denne julaften var det ganske tåkete her i Movika, men når vi kom til Tromsdalen var det ganske klart og fint.



Her er et bilde som er tatt fra kirkegården, med utsikt over båthavna i Tromsdalen.





Ikke så mye tåke her, bre et tynt belte ute i sundet.

Litt tåke bak blokkene på Tomasjordnes var det, men ikke mye.



Været er fortsatt fint, men meteorologene har lovet storm.  Et løfte det er helt unødvendig å holde.  Vi kan godt klare oss uten.



Heldigvis var det ikke så mye snø i Tromsdalen, så det ble ikke nødvendig med mye måking. Etter å ha lagt ned krans på graven, dro vi over til kirkegården på Elverhøy hvor Edgars foreldre ligger begravet. Deretter er det beøk hos Åse og Freddy hvor vi alltid får servert verdens beste bløtkake med marsipanlokk.  Jeg vet ingen som lager bedre bløtkake enn Åse.

Edgars kalkun står i ovnen, Maria har våknet (etter nattevakten) og hundene har fått sin julemiddag, så nå kan julekvelden bare komme.

Riktig god jul til alle sammen! 

Lillejulaften

Jeg var visst ikke så flink som jeg trodde jeg skulle være mht til å oppdatere bloggen. Kanskje det ikke har skjedd noe i desember?  Det har stort sett gått i julegaveinnkjøp, pakking av julegvaer og baking av pepperkaker. Det siste er fast tradisjon.  Pepperkaker MÅ man bare ha i jula.  To kilo deig ble stekt, og det er bare en halv boks kaker igjen.  Hvor ble de av?  Har hundene spist de?  Nei, denne gang skal jeg ikke skylde på hundene.

Juletreet ble pyntet rekordtidlig i år. 20. desember var det ferdig.  Jeg er litt juletrenazi og sikkert juletreselgernes skrekk.  Jeg skal alltid ha det "perfekte" tre.  Perfekt for meg altså.  Det skal ikke være for stort eller for vidt.  Det skal være noenlunde tett, og det skal være dansk edelgran. Denne gang var jeg kjempeheldig og fant det på første forsøk. Jeg sprang rett på det på Plantasjen.  

 

I dag kom pakkene på plass også.  Izzy passer på så ingen av de andre fikk lukte for mye (det var  nemlig god fremmedhundlukt på noen av de).

  

Noen av pakkene er pakket med mye flid og møye.  Og dalmatineren skal selvsagt på treet - sammen med norske flagg.

  
Stort sett går det i rødt, og noen nye kuler blir innkjøpt hvert år.  Det blir alltid litt "svinn" i løpet av jula.  En liten kiwi fra New Zealand har også klamret seg til trestammen, samt en liten fugl som minner meg om barndommens jul.  



  

Ingen blogg uten hundene.  De slapper stort sett av gjennom alt.



  

God jul til alle der ute.



Fuglehunder i Kiruna

Lørdag 21.11. var det fuglehundutstilling i Kiruna.  Jeg skulle dømme, og Edgar ble med for å gjøre juleinnkjøp på Coopen.
Vi var litt skeptiske til været, da værmeldingene hadde vært nokså ekle.  Heldigvis var det stille og fint når vi kjørte fra Tromsø fredag morgen.  Veiene var fine og snøfrie, og vi hadde en fin tur til Kiruna.  Fredag kveld ble det tid til å gå ut og spise en bedre middag.  Det er ikke alt for mye å velge i, men vi fikk god mat og var vel fornøyde.  Lørdag startet utstillingen kl. 0900, og p.g.a. værutstiktene, håpet jeg å være ferdig tidlig, så jeg kunne starte å kjøre mens det ennå var lyst.

Utstillinga ble holdt i en ridehall. Jeg hadde blitt advart mht påkledning, men det var grunnløst.  Det var varmt og fint inne og etter en stund kunne jeg kaste jakka.

Fuglehundutstillinger er veldig trivelige.  Både folk og hunder har godt gemytt, og selv og jeg tok meg god til til hver enkelt, var jeg ferdig litt over 1300.  Det var ca 70 hunder med oppdretterklasser og finaler både for valper og voksne. 

Som BIS valgte jeg Ch Applegrove Looks Like We Made It "Bruno".  Eier var Gabriella Holmstrøm Nordvall.  Denne hunden har jeg faktisk dømt til nr. 1 i gruppen i Gallivare i sommer.  Senere på sommeren dømte jeg rasen og gruppen i Ransater, og da satte jeg faktisk opp hans bror som BIR og BIG.  De er utrolig typelike.  Denne gangen hadde jeg også en fin irsk settervalp.  Den er visstnok en sønn av broren til denne.  Også den veldig bra.  Når jeg kikket i katalogen ved hjemkomst oppdaget jeg at BIR pointer var hoppdrettet hos Wiggo Ditlefsen i Tromsø.

I BIS-finalen ble engelsksetteren nr. 2.  Videre ble det vorsteher, vorsteher og vorsteher. 

BIS 1 Ch Applegrove Looks Like We Made It "Bruno" og BIS 2 Myrhedens M-Macho, äg: Ola Backe

Etter utstillingen bar det rett tilbake til hotellet for å hente shopperen.  Han var klar og vi startet på tilbakereisen.  Overraskelsen var stor da vi oppdaget at det hadde snødd i løpet av natta.  Nå var det vinerføre hele vegen hjem.  På veien til Kiruna så vi en reins som var påkjørt og drept.  Her koset kråkene seg.  Rett etterpå så vi en elg som var påkjørt av en trailer.  Jeg er glad for at det var traileren som kom først og ikke vi med lille "Petter".  Traileren måtte hentes av Falken.  Veien hjem gikk uten de store utfordringene, og uværet som hadde blitt lovet, må ha dradd forbi mens vi sov.

29. november og bursdag + 1. søndag i advent.

Hundene er veldig flinke til å finne fine blomster til meg.  Så også denne gang.

Snøen som falt i oktober forsvant IKKE.  Neida, det bare fortsatte å lave ned (med noen regnbyger innimellom).  Jeg kan ikke huske at vi har hatt så mye snø før jul.





På bursdagen min bruker jeg å samle gamle og gode venninner.  Ikke for å feire meg selv, men fordi vi trenger en unnskyldning for å møtes.  I år ble det litt amputert, dels fordi jeg var sen med innbydelsen, dels fordi uforutsette ting dukket opp.  Men vi gir oss ikke.  Datoen er den samme hvert år, så det er bare å sette den av allerede nå!

Her er i alle fall Aase, Åse og Aase.  Hverken mer eller mindre!

Og Gerd-May var innom på formiddagen med blomster.  Det ble mye fliring, kaffedrikking og lefsespising.

En fantastisk bukett kom med Maria fra May.  20 rødorange roser.  De var bare helt fantastiske!





Jeg er veldig glad i orkideer, så det kjøper jeg stadig vekk.  I alle farger og fasonger, men jeg er nok mest glad i lilla og hvitt.





Roser er heller ikke å forakte.

Og så ble det advent.  Jeg holdt på å lete meg fordervet etter alle adventssakene, lys, duker etc. etc.  Jeg visste med sikkerhet at jeg pakket de vekk i fjor - i en plastboks, men fant jeg de, neida.  Dette var alt jeg fant, så da måtte jeg jo til byen og handle inn litt mer. 



Men i dag kom de for en dag.  De befant seg UNDER alle julestjerner og annet elektrisk tjafs som skulle opp allikevel. 

Ute passer dalmisen på.


Så mye har det snødd i natt!!!

Edgar har hengt opp lysdekorasjoner ute, og det lyser ganske godt opp i mørketida. På disse bildene er det ikke mørkt ennå.  Bare "blålys".


















Bilen snødde ned i natt.

Denne dalmisen ble kjøpt på Crufts for noen år siden.  

Det var vel der skiltet ble innkjøpt også.

Og så ramler det inn små visdomsord fra tid til annen, de må bare samles på ett sted.



Bl.a. fikk jeg disse fra Maria.  Det var koselig.  Vet ikke helt hvor jeg skal bruke de, for her i huset kommer de fort til å skifte farge :-)

Og der var jeg ajour.  Så får jeg se om jeg klarer å skrive litt småtteri litt oftere, så jeg slipper maratonblogging.

Izzy - Toot's Ice Ice baby og hennes slektninger.

Izzy er veldig fotogen, så det blir mange bilder av henne, i de forskjellige situasjoner.



I sommer hadde vi en hund for mye med på tur.  Det er kun plass til tre i garasjen på bobilen, så vi forsøkte å ha Scotty inne i bilen.  Han er jo eldst, og det virket rettferdig.  Men han var en pest og en plage.  Han skulle helst ligge på gasspedalen og nektet plent å holde seg i senga under bordet.  Det endte med at han måtte ut igjen.  Jeg tok ikke sjensen på en bobilutforkjøring.  Izzy ble invitert inn.  Det gikk bra.  Hun var utrolig lydig (????).  Skjønner ikke helt hvor det kom fra.  I alle fall sov hun under bordet alltid mens vi kjørte eller sov.  Det var uproblematisk.

  


 









 

Prikketur i Movika

3.11. forsøkte vi oss med en liten prikketur i nysnøen.  Det var med to hanner og fire tisper.  De yngste guttene var bare interessert i jentene, mens King tok en mer overbærende rolle. Her er Pongo, som til slutt måtte være i bånd, så jentene fikk fri. 

 



  

 

 

 

 Dessverre tok jeg med et kamera som er lett å bære, men ikke tar så gode bilder.  Irriterende når man ser resultatet.

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » April 2014
Izzy

Izzy

2, Tromsø

Jeg er en ung dalmatinerjente, som får hjelp av eieren min til å skrive blogg. Dvs. hun skriver nå mest om seg selv - og lite om hva jeg tenker og bedriver. Hittil er det min bestefar, Scotty, som har vært "ansvarlig" for bloggen, men siden han gikk bort i høst, er det jeg som må overta.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Jeg anbefaler

hits