Nytt r - nye muligheter...

Vi har hatt en veldig fin vinter hittil - heldigvis nesten ikke sn. Men hadde min mor levd, s hadde hun sagt at det ville vi mtte betale for i mars og april. Fr se om hun fr rett igjen. De to frste ukene av mrketiden var vi i Puerto Rico. Det bidro til kutte mrketiden veldig. Vel hjemme var det bare begynne med juleforberedelsene og tenne lys - dermed merket vi nesten ikke at det var mrkt. Koselig er det ogs.Jeg er litt petimeter nr det gjelder juletre. Det skal vre edelgran, og det skal vre litt lubbent. Helst ikke for stort. I r fant jeg ikke helt det jeg ville ha, treet ble litt i korteste laget, men lubbent er det.



Etter hvert kom det gaver under ogs, og det er utrolig hvor mange gaver det blir, selv om vi bare er tre mennesker. Hundene har en tendens til kjpe masse gaver til jul. Nisser hrer julen til, og til og med et par dalmatinernisser finnes i samlingen.





Nyttrsaften ble som vanlig feiret i Hansmarka hos se og Freddy. Det var litt vtt og regn, s vi valgte ikke dra til byen for ta bilder. Derfor ingen bilder fra nyttrsaften i r. Men her kommer noen bilder fra nordbyen med hoppbakken hvor Johan Forfang har hoppet sine frste hopp.





Ingen jul eller mrketid uten denne karen.





Og ingen blogg uten hunder. Her er det Ylva som fr sin rettmessige kos.



10 r og klok?

Men det er slitsomt med all denne fotograferingen. Da m man sove - og helst i sofaen. Dette var like fr lpetid - n er de bannlyst i sofaen.

Og til slutt vr faste "losjerande", Dobby, ogs kalt for Lemur.








Puerto Rico by impulse

Vi fikk plutselig en god ide om korte ned p mrketiden litt og begynte kikke litt p steder man kunne reise. Vi bestemte oss for et lite cruise i Dubai og en uke p hotell, men s passet ikke det helt inn i planene for hundepasserne vre. Vi mtte nemlig reise ca 22.11. og vre tilbake 14 dager etter. Da var det ikke noe ledig mht cruiset, s vi mtte finne p noe annet. Det skulle vre varmt, ikke for langt reise og ikke koste skjorta heller. Det endte med en lettvint lsning: Direktefly fra Troms til Gran Canaria. Hotellet vi likte best var i Puerto Rico, den mest harry plassen jeg har vrt p p lenge. Men hotellet var rent og pent, bassenget og omrdet rundt var nydelig, s da var vel alt greit egentlig.

Frste kvelden p GC klarte jeg f bilde av en veldig, veldig NY mne. Den var stilig.

Jeg er ganske glad i solnedganger og prver alltid f tatt noen bra bilder. Denne gang hadde jeg ftt med meg stativ til kameraet, noe som gjorde oppgaven med forevige solnedgangen noe lettere. Resten fr man bare photoshoppe.















Den frste uken gikk egentlig bare ut p slappe av, bade og sole seg. Edgar syntes jeg var heldig som hadde "all inclusive", mens han mtte lage seg mat selv. Men vi var n ute og spiste ogs, slik som her i Puerto Mogan. Vi dro hit frste fredagen vi var p ya, fordi vi hadde hrt at det skulle vre marked. Dessverre blste det ganske hrdt denne dagen, s det var avlyst. Puerto Mogan var en trivelig overraskelse i forhold til Puerto Rico. Det ble fort avgjort at skulle vi tilbake til denne ya, s var P.M. stedet reise til.








Som sagt, s blste det litt - vi hadde leid bil, s vi bestemte oss for ta en rundtur rundt ye. Her kommer bildene fra den turen.








P nordsiden av ya blste det slik at fjra nesten blste av krka (eller hva det n var for slags fugl):





P bursdagen min dro vi tilbake til Puerot Mogan for en bedre middag. Det hadde sluttet blse og var fint og varmt igjen.



Vi kjrte ogs en tur til en golf resort i Taurodalen. Nydelig sted.























Tilbake til hotellet om kvelden. Vi bodde p kortsiden - den siden som fikk sola frst p dagen. Det var stille og rolig - ikke sty eller brk.



Utsikt fra hotellet.

Stranda i Puerto Rico og gettoen bak.



Barnebassenget og pool-omrdet p hotellet.

Og de voksnes basseng.





Denne boligen hadde ikke vrt helt feil leie.









Flere bilder fra rundturen p ya.

























Bassengomrdet p hotellet.



De som gjorde rent og ryddet, tok seg ogs tid til pynte senga litt.

Natt i Puerto Rico.

Alt i alt, en grei ferie - og leiebilen var et must. Det er ikke levelig bare sitte ved bassengkanten, men jeg m innrmme at det var deilig slippe kle p seg varme klr og skrape frosten av bilen.

Ramfjordtur med dalmatinerfolket.

I hst har jeg vrt s mye borte i helgene at det nesten ikke ble tid til dalmatinertur. Men plutselig dukket det opp en ledig helg, og utrustet med kaffe, vafler og syltety bar det avgrde til Ramfjorden. Den frste snen hadde kommet, s fret var kjempefint. Det var litt kaldt, men vi fikk n beveget oss litt rundt og kaffen og vaflene varmet litt.

Hundene koste seg i alle fall utrolig mye.


Kjell og Ingrid Larsen



Fra venstre: se, Linn, Kjell, Silje og Margaret



P hjemveien traff vi denne karen som luftet vingene sine.














Og snn gr no dagan. Fortsatt det flotte vret i Nord, ingen stormer, bare stille og fint.

Sommarya p hstparten.

Hsten har vrt utrolig fin i Tromsomrdet. Derfor fant vi ut at det ville vre fint ta en siste tur med bobilen. Sommarya ligger bare ca 45 km fra byen, s det er en passende fin tur ta for en helg. Og med snt vr p yttersia, ja da er det bare kose seg sammen med gode venner og hunder.







Hotellet p Sommary - med standa i forgrunnen.



Bten i hagen? Neida, den ligger ved kaia.

Det var ikke bare vi bobilentusiaster som var ute p tur. Kajakkpadlerne hadde visstnok et kurs her ogs.



Rognebr var det nok av.


































































Det var den turen. Takk til se og Freddy Lindrupsen som ble med.

Irlandstur

Tidlig morgen p Troms Lufthavn - avreise til Dublin.



Jeg skulle dmme p en endagsutstilling i Carlow, Irland. Det var litt rufsete vr da vi ankom, men heldigvis opprant selve utstillingsdagen med delvis sol og null regn. Ca 150 hunder skulle bedmmes, de fleste i gruppene 6, 7 og 8. Jakthunder med andre ord. Det skrives ikke kritikker i Irland, derfor kan man dmme et slikt antall hunder. I tillegg har man to ringsekretrer som hjelpere, s her gr det fort unna. Her fr nesten alle excellent, og jeg flte at det nrmest var regne som en fornrmelse gi very good. Og da ble det vel noen som ble fornrmet denne dagen. Dessverre var kvaliteten p dalmatiner noks lav. Jeg snakket litt med mangerig sekretr i dalmatinerklubben, Marie Bailey, om dette. Hun forklarte at det var veldig f som var genuint interessert i rasen, og at de fleste som nsket veiledning mht paring, spurte etter den bermmelige "naboens hund". Nr vi vet hvor lite Irland er, dvs. ca 2 timers kjring fra Dublin og over til andre siden av ya, s er det uforstelig at man ikke nsker finne den beste hunden.

Derimot var det intet si p kvaliteten p irsk setter. Jeg hadde ganske mange, og det var utrolig mange fine hunder der. Min BIM i r, var samme hund som ble BIR for to r siden nr jeg dmte. Den var importert fra Sverige. Utrolig, men sant. Det var en veldig pen tispe.



Det var absolutt noen bra cockere se ogs. Her er nr. 1 og 2, men husker ikke hvilken klasse.

Her er noen av finalistene i gruppe 7.

Alt i alt en trivelig utstilling, og man blir veldig godt tatt hnd om i Irland. Neste dag var vi invitert med til The Irish Stud (http://irishnationalstud.ie). Det var utrolig fint der, nesten som et "hvilehjem" for kjente irske galopphester. Det var en nydelig park som vi fikk en fin tur i.

Her har jeg forskt samle alle til gruppebilde. Marie Bailey t.v., deretter Edgar, Helen Hegarty, mannen til damen til hyre, som jeg ikke husker navnet p, Noreen Harris og Karl-Erik Johansson.

Mange fine blomsterbed underveis p turen.










Ganske fine stallbygninger.


Det ser ut som om folket koste seg.













J



Marie Bailey har kapret en mann og ser ganske fornyd ut!!!






















Avslutningsvis var vi i Japanese Garden. Utrolig fint og masse flotte blomster og trr.

Farvel til vennene i parken og over til noe helt annet.

Ettersom Edgar var med til Irland, ville vil gjre mer utav turen enn bare dmme hund og se flyplasser. Vi reiste videre til Dublin, hvor vi skulle shoppe litt. Mens vi var der, fant vi en busstur vi hadde lyst til vre med p. En 13 timers tur til vestkysten av Irland, nemlig til byen Galway og The Cliffs of Moher. Cliffs of Moher er et yndet turistml, hele 1 mill. turister kommer hit hvert r. Ikke alle 1 mill er like heldige som oss mht vret. Vi hadde sol, ingen vind og ca 20 +. Det er gangvei i ca 8 km p toppen av klippene, og utsikten tar rent pusten fra en stakkar.





































Etter en flott tur p klippene hadde vi et kort stopp fr vi "landet" i Galway,"The City of the Tribes". Galway er den 5. strste byen i Irland, ca 70000 innbyggere - alts like mange som Troms. Det var en veldig st, liten by. Mange fine gamle hus og blomster over alt. Trange gater med morsomme butikker. Hit vil jeg gjerne tilbake, og det tenker jeg blir om to r.

















Dette er en gammel by, fra ca 1500-tallet, noe man kunne se av bebyggelsen. Det er alltid moro se velholdte bygninger fra eldre dager. Jeg er veldig glad i arkitektur, selv om jeg kan lite om det, men nyter allikevel se flotte hus og bygninger - uansett alder.

I lpet av den 13 timers lange bussturen (med stopp selvsagt), fikk vi en flott gjennomgang av Irlands historie. Det var utrolig interessant og lrerikt. Vi var nok ganske trtte og slitne p vei tilbake, og dette er vrt siste bilde av Irland fra baksete i bussen.


Naboens hund(er).

Det hender vi snakker om pare med naboens hund .- underforsttt at vi ikke tar bryet med finne den riktige hunden til vr tispe, men velger det mest lettvinte, nemlig naboens hund. I mitt tilfelle blir det ikke snakk om pare med naboens hund eller hunder - uansett hvor ste de er.

Eik er en veldig st lancaster heeler. Virkelig et chamtroll og en utmerket representant for sin rase.

Isak (dansk/svensk grdshund) og Eik.

Bandolero Dachs.

Isak er utrolig st, bare til spise opp, helt til han pner munnen :-)

Vi ier midt i september, men noen sommerblomster holder stand enn.


Men her ser vi tydelig hat hsten har kommet.





Vi har hatt en veldig fin hst, men den har ogs veldig travel. Mer kommer.

Etter ferien...

Det kjennes litt rart sitte her og skrive midt i julestria, men denne tiden er ogs tid for ettertanke. Forrige blogg handlet om hundeutstilling. Etter utstillinga hadde vi en oppgave gjre i heimen, en oppgave vi hadde utsatt litt, men som vi ikke ville utsette for lenge. Vi mtte ta farvel til Scotty. Bare skrive dette n gir meg fortsatt en klump i halsen og trer i ynene. Jeg har ikke klart skrive om dette fr, da det var for nrt, og jeg kjenner at det fortsatt er det. Scotty var med p ferie i bobilen som vanlig i sommer. Han hadde blitt noe stivere i ryggen i lpet av vinteren, men nr sommeren kom, ble han ganske pigg igjen. Vi hadde som kjent alle vet en varm og fin sommer over hele Europa, og han fikk mange fine turer - tilogmed var han med og syklet. Fr vi dro stilte jeg han p NDKs utstilling i Troms hvor han faktisk ble 3.BHK. P slutten av ferien bruker vi stoppe hos Charlotte Jenvall i Danmark for f ndvendige vaksiner fr hjemreise. De siste to ukene fr hjemreise begynte han skrante litt, det ble kjligere i vret og det virket ikke som om han hadde det helt bra. Charlotte ga han en spryte og sa at hvis den virket, kunne han f en hver 6. uke, hvis ikke - s burde vi finne en dag vi hadde det bra og ta avskjed. Dette var et godt rd - og vi s ganske snart at spryta ikke hadde noen virkning. Dermed mtte vi finne en dato. Vi fikk avtale med veterinren som kom hjem til oss 10. september. Han klarte komme seg opp i sofaen ved egen hjelp og fikk kose med oss. Vi fikk sitte sammen med han de siste minuttene, og det ble en fin stund - tross sorgen over det som skulle skje.

Int Nord DK D CH HR vet Ch NV-05, SV-05 NV-09 NVV-11 Toot's Working Class Hero. eller Scotty som han kaltes til daglig, ble fdt 3. januar 2003. Foreldre var Ch Spotnik's Unbuttoned Uniform og Ch Perdita's Keep an eye on Me. Han kommer fra kull p 5, og ble solgt til et hyggelig par i Lakselv, Finnmark. Fruen i huset var engelsk og hadde alltid nsket seg dalmatiner. Imidlertid fikk de utfordringer i livet som gjorde at han ved 9 md alder kom tilbake til oss.

Scotty - 8 uker.

Scotty - 8 uker.

Scotty i sitt nye hjem - 3 md

Scotty 9 md.

Jeg hadde aldri hatt dalmatiner hanner hjemme fr, og jeg hadde ingen tanker om beholde han. Vi hadde p dette tidspunkt en fem r gammel whippethanne hjemme, og han bestemte ganske fort at HAN var den store sjefen i huset. Dette godtok Scotty uten innvendinger - s snn sett gikk det bra. Jeg s ganske fort at han hadde utviklet seg til en veldig bra unghund, og jeg forskte tilby han til utstillingsinteresserte. Heldigvis var det ingen som var interessert (og takk for det), s han ble n gende her. Det ble sendt bilder av han til mange, bl.a. Kari, som sa at hvis vi var s dumme omplassere han, s ville hun ikke snakke med oss mer. Dermed ble han. Man kan jo ikke utsette seg for den slags heller.

Dett var begynnelsen p mange r med utrolig mange morsomme turer til utstillinger bde i inn- og utland. Og for en showhund han var. Men frst mtte vi trene, trene og trene. Han hadde aldri gtt i bnd fr, han var ikke vant med andre hunder, og han var ung og temmelig "vill". Heldigvis hadde jeg en nabo p det tidspunktet, med en schfer og borzoi. Borzoien tok oppgaven som oppdrager alvorlig. S alvorlig at da Scotty mtte han p en utstilling mange r senere (uten ha sett han p lenge), ble han ganske stille og forsvant bak meg. Den karen ville han ikke provosere - det var tydelig, s da var det bare gjre seg minst mulig.

Jeg har funnet fram noen bilder som viser Scotty, bde som utstillingshund og som vrt familiemedlem (noe han var for det meste).

Yndlingsstilling i sofaen - fra frste stund.

Posere kunne han ogs.





Julehunden

Dette bildet ble tatt i Sverige da han ble beste unghund p ei utstilling. Susanne Thell fikk laget et maleri til meg av dette som jeg fikk i gave til min 60-rsdag, se under.



Han ble mestvinnende unghund i NDK i sitt frste utstillingsr. Under er et bilde ftra en utstilling i Bergen.

En av Scottys frste seire, BIR p uoff. Skumsjen med Trine Senderud som dommer. BIM ble Ch Perdita's Itchy Itch, som senere ble paret med Scotty og ga oss Bertha, Ch Toot's Bobadilla Light.






Hans frste BIS, for Liliane de Ridder, som unghund, januar 2005.

BIS og Festivalvinner i Trondheim (dvs. nr. 1 av alle hunder begge dagers utstilling). Ingen misfornyde miner spore :-). Dommere Hans Van der Berg og Liliane de Ridder.

BIS Veteran i Stavanger for Jochen Eberhardt.



Scotty BIS og BIS vet for Arne Foss, Skjomen 2011. En av vre stolteste yeblikk.

Best in show Sortland for f r siden. BIS-dommer Nils Molin og handler Kristin Olsen.

Et gjennomgende tema i alle kritikker Scotty fikk gjalt hans bevegelser. Her i godt driv.

Scotty har barn i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, New Zealand og barnebarn i mange andre land. Her er noen av de.


Gracili's Love Power(Finland)Toot's Yellow Bird (Finland)


Toot's Zee Devil (NZ)

Toot's Bobadilla light, datter



Toot's Beautiful Day



Toot's Ziggy Stardust (Sverige)

Toot's Zansibar (Sverige)

Cristobo's Christmas Cracka, barnebarn

Toot's You can call me Al, datter

Toot's Bibbedibobbedi Boo, datter.

Staste Freja, barnebarn

Toot's Fields of Gold (Estland)

Og sist, men ikke minst, hans barnebarn Marley (Toot's Just a Dream), 3xBIS og flere gager plassert i BIS'et i sitt frste utstillingsr.



Toot's Ice Ice Baby

Scotty ble rets Avlshund i NKK - to r p rad. Her er noen av hans avlsklasser:










Scotty vant mange priser i sine ti r som "utstillingshund", men han vant ogs mange hjerter, ikke bare hos de nrmeste, men mange andres ogs. De fleste ble betatt av han og hans vesen. Han var utrolig flink til krype inn i hjertene til de aller fleste, men frst krp han opp i sofaen til de og smisket litt. Jeg har s mange minner fra vre turer og reiser, men jeg skal stoppe n. Det er sikkert mange andre som har sine historier og opplevelser med han.

Jeg vil gjerne takke alle mine hjelpere i avlsklassene - uten dere hadde vi ikke klart dette.

Her er ett av de siste bildene som ble tatt av oss, p vei hjem fra ferie i r, ett eller annet sted i Norge.



Takk for alle gode minner, Scotty.



Hstutstillinga i Troms (NDK og THK eller omvendt)

Vi kom rett hjem til arbeid med Hstutstillingen til THK og NDK. Ida kom og bodde hos oss, og det var trivelig. Vi har tre utstillinger denne helgen, s det er fullt kjr hele tiden. Heldigvis har jeg mange gode hjelpere i juniorhandlerne, og ikke forglemme; Lillemor.

Jeg hadde tenkt la bildene tale for seg selv, men m vel allikevel kommentere litt.

Under er dommer Arne Foss, som lrdag gir gruppa til Marley (Toot's Just a Dream), handler og medeier Ida-Helen Sivertsen.

Berthas avlsgruppe som ble BIS1 for dommer Noreen Clarke (utrolig trivelig irsk dommer).

Sndagens avlsgruppe med dommer Marjorie Martorella. Flinke handlere i Julia, Ida-Helene, Lillemor, Irja og ingrid.

Kennel Toot's oppdretterklasse som ble BIS1 for Marjorie Martorella.

Og s et bilde av sndagens oppdretterklasse. Dommer under er Noreen Clarke.



BIS premien lrdag. En hund fra Kiil.

Og premien over, gikk til Marley, dommer Jochen Eberhardt.

Mtte bare ogs ta med bilde av BIS-valp. Verdens fineste miniatyr bullterrier med handler Siv-Hilde Oware.

Andrew Brace valgte kinesisk nakenhund til sin BIS-vinner i sende, psende regnvr.

Men Marley ble en god nr. 2.

Anna Moe stilte Bertha til BIS2 veteran lrdag. Knallgodt jobba.

Og Julia srget for BIS3 sndag for Bertha.

August, valper og litt til.

Jeg hadde bestilt flybillett fra Billund til Oslo for delta, samt hjelpe til p Oslo Akershus' utstilling i august. Den eneste campingen i nrheten av flyplassen var campingen vegg i vegg med Legoland. Og hva gjr man da. Jo - man besker Legoland.



Det er mulig vi er barnslige, men vi koste oss en held dag med g rundt i Legoland. Det var utrolig mye fint som var laget, og vi fant modeller av mange norske severdigheter mellom alle danske og europeiske byer.






Tilogmed hurtigruta hadde man ftt plass til.







Naturtro dyr i normal strrelse fant vi rundt omkring i parken. Jeg tror de som har laget dette m ha hatt det kjempemorsomt.























Etter snarturen til Oslo hvor Izzy vant spesialen, gikk veien videre til Himmelbjerget. Vi har vrt i Danmark utallige ganger - og jeg har tilogmedd bodd i DK, men aldri har vi hatt tid se Himmelbjerget. Det ble det alts en rd med n.









Etter Danmark stoppet vi p Sveastranda Camping p Gjvik. Det ble rd med en tur innom Ditlefsen for avlevering av tobakk, og tid til ta noen bilder av solnedgangen. Dette er ogs en av de fineste plassene stoppe p. Rolig og fredelig, og s er det veldig fredfullt ved Mjsas bredder.





Vi rakk ogs en snartur til Kristin for se p valpene til Elli og Emil.




















Som vanlig stoppet vi p utstillinga i Trondheim, hvor jeg fikk vre vitne til at Ira ble champion. Izzy vant begge dager og oppdretterklassen gjorde det bra. Dessverre har jeg ingen bilder herfra. P vei hjem var vi innom Namsos og fikk ordnet smting p bilen. Og s var det bare begynne p hjemveien. Ferien var over. Men frst mtte vi hente Ylva i Sverige. Her er noen stemningsbilder p veien over til Robertsfors.

















Bremen - verd en liten blogg alene.

Det er ingen hemmelighet at jeg har blitt skikkelig glad i Bremen. Hvert r m vi innom byen en eller gjerne to ganger. Det er alltid like trivelig. Koselig by, bra shopping og masse se. Dessuten kan man bde kjre nr sentrum eller sykle inn til byen. Ja, man kan tilogmed ta en liten ferge hvis man bor i Kuhhirten (stellplatz).

fire musikanter i Der Schnoor (gammelbyen i Bremen). Og en av de er en dalmatiner!!!

Vi hadde parkert bobilen p campingen ca 7 km utenfor sentrum av Bremen. En dag dristet jeg meg til sykle inn til byen. Det var stort sett ganske bra med sykkelstier, men ikke alle steder, s det var litt med livet som innsats. Disse mtte jeg p min vei.

Sentrum av Bremen, Rdhusplassen. Her finner man verdens beste pfelstrudel.



Som jeg sa, bra shopping.





Bare et par minutters spasertur fra Kuhhirten, fant vi denne trivelige restauranten. God mat hadde de ogs.




Og denne karen mtte jeg i der Schnoor




















Hper bildene over kan friste noen til ta en tur til Bremen.

Ferie - og alle hjerter gleder seg...

Bertha er s fornyd med f vre med p ferie. Hun gr bare gr rundt og gliser hele dagen...

.... mens denne lille damen er litt mer betenkt. Mia p utstilling i Drammen

Noen hadde vd lenge og fikk sine sm valper st som sm stjerner.

..... mens andres valper helst ville slappe av i sola. Det skal ikke vre for mye gravalvor heller.

P rsmtet etterp ble Trine og Hjalmar utnevnt til resmedlemmer av Norsk Dalmatiner Klubb.

Senere p sommeren gikk ferden til Danmark. I Danmark hadde vi nesten en uke sammen med Lone og Peter, Lene og Jens. I tillegg var se og Freddy ogs med. Vi bodde p en flott campingplass nr benr. Etter Danmark reiste vi til Syd-Tyskland, hvor se og Freddy fikk service p Concorden. Vi var heldige og fant en utrolig fin plass i en liten by som heter Volkach. Det var et veldig trivelig bekjentskap, absolutt et sted reise tilbake til.





Kirken var opplyst om kveldene, og det s utrolig vakkert ut.



Selv om byen ikke var stor, var det mange fine kafeer og sm butikker. Og det aller beste, sykkelavstand fra campingen. Litt soling ble det ogs anledning til. Her er det se (Lindrupsen) som koser seg p kafe.


Etter at Concorden var ferdig, fortsatte vi vestover langs Rhinen. Vi skulle mte Johanne og Oddvar i Moseldalen. Men frst et stopp i Griesenheim.



Rhinen var fortsatt ganske hy, s slottet Pfalzgrafensteins ut som det l og flt i vannet.

P campingen i Griesenheim var det en god del fastboende, og blant alle mer eller mindre vellykkede utsmykninger rundt campingvognene, fant vi dette. En dalmatiner som holdt vakt mellom nisser, engler og mye annet rart.



Men ogs campingbilene hadde ftt pyntet seg..

Denne hadde vi som nabo i Koblenz








Det ble en lang kjretur oppover Moseldalen. Det vi ikke tenkte p, var at det var frste uke av tyskernes fellesferie, s ALT av campingplasser og stellplatzer var fulle.

Til slutt klarte Johanne og Oddvar finne et sted i Trier. Her sitter Johanne og venter p oss :-). Vel, kanskje det ikke var akkurat da - men hun satt n der.

Campingplassen hette Igel, men vi s ingen piggsvin (Igelkott p svensk):






Det var en ganske trang og lite hyggelig camping (men restauranten var fin - og maten var god), s vi beveget oss nedover mot Koblenz neste dag. Campingen i Koblenz var fin, og vi kunne ta bt direkte over til byen - for kun 1 Euro. Fin by var det ogs.


Rhinen er virkelig en travel elv. Jeg forske ta noen bilder av btene som dro forbi, og det var mange - bde i antall og typer.











Scotty syntes det ble litt varmt innimellom, men mesteparten av tiden virket det som om han koste seg i sola.





Izzy var ikke helt uberrt av varmen hun heller.

P vei nordover bodde vi noen dager p Goldene Miehle camping, og et par km fra campingen kunne vi ta fergen over til Linz. Linz var en st liten by med bindingsverkshus. se, Freddy og jeg var over en dag, mens Edgar passet hunder. Senere kjrte vi lenger vest og tok en annen ferge over med bobilen. Det er ikke helt greit ta ferger over Rhinen. Noen ganger er av og pstigning ganske bratt - og med en lang bil, s kan det vre noen ganger du hrer det skraper bak. Vi rant en fin camping p andre siden av elva, og fr vi begynte kjre nordover fikk jeg Edgar med p en tur til Linz ogs. Her er noen bilder fra besket.













Oddvar og Johanne hadde skrytt mye av Lubeck, s da mtte vi selvsagt innom der ogs. Vi var der p en sndag, s det var ikke s mye butikker som var pne, men sjokoladefabrikken Niederegger var en av de pne. Utrolig flott butikk med et utvalg man fr vann i munnen av.

Jeg lurer p om det var denne bten som gjorde at Johanne var s begeistret for byen?










Niedereggersjokoladutstillingilubeck.

Helt rlig, s har jeg glemt hvem denne rosa mannen var - men stor og rosa var han.

Dette gjenget satt p et tak i Lubeck.

Etter Lubeck var vi en liten tur innom et par andre byer langs stersjen. Her var det tydelig at det var turister de satset p.











Til slutt var vi tilbake i benr igjen. Vi fant en liten stellplatz ved stranda (og smbthavna) hvor vi sto noen dager. Ikke verdens beste vr, men en fin plass vre.



Nesten magisk lys etter regnet.





Og med regnbuen over benr fr jeg avslutte denne delen av turen. Vi er n langt inne i august. Mer kommer senere.

Det har vrt en lang pause siden forrige blogg....

tte mneder har gtt siden forrige blogg. vre pensjonist er krevende. Man har aldri tid til noe som helst. Forrige blogg var fra vr vintertur med bobilen. Siden det snart er jul, skal jeg forske oppsummere disse tte mnedene p best mulig mte. Imidlertid blir det flere sm blogger, ikke en lang. Forhpentligvis har jeg noen brukbare bilder vise fram ogs.



I begynnelsen av mai dmte jeg i lesund. Vi spiste middag p Aksla, nydelig vr og fantastisk utsikt. Dessverre hadde jeg kun mobilen med.

Jeg dmte bl.a. dalmatiner og bildet under viser BIR og BIM.



S fikk vi den briljante ideen at vi kunne dra til Pite og feire 17. mai - og samtidig stille ut. Her ble Bertha BIM for anne Buvik og Izzy fikk SKK-certet.

Med oss til Sverige hadde vi familien Lindrupsen, her representert ved Freddy og Tom Eirik.

Og p ytterste venstre fly smiler familien Dahl (Oddvar og Johanne) til fotografen. se, Edgar, Freddy og Tom-Eirik er de neste.

Og hva som fikk smilet fra hos se vites ikke, men det kan vre s mangt.

Edgar ser ut som han tenker - men la dere ikke lure.

O

Oddvar og Johanne

I tillegg hadde vi besk av Madde, Hanse og Linn. Sistnevnte fikk oss gamlinger med p spille kubbespill. Og det var overraskende moro.

Fra Pite bega vi oss over til Narvik, nrmere bestemt Skjomen. P lrdag skulle jeg dmme fuglehunder p Sortland, og i mitt fravr ryktes det at selv Edgar mtte inn i ringen og vise hund, i crocks og lesta.

Marley og Ida-Helene gjorde en kjempejobb og ble BIS4.

Ungdommene viste fram Kennel Toots oppdretterklasse - og ble 3. BIS lrdag!

Og radarparet ble BIS4 sndag ogs.

Ylva ble 4. BIS veteran. Slett ikke drlig, men s hadde hun jo vrt p SPA i Sverige i en hel mned.

Sndag var gjennomsnittsalderen plutselig litt hyere og resultatet ble 2. BIS.

Etter en fin uke i Sverige og Skjomen, var det hjem til grvr. Men det positive var at snen var nesten borte, og det var mulig g helt opp til Movikvannet uten grynne til knes i sn. Vi var kommet til juni mned.
Eli-Kristine og Brage ble med p tur, s det ble riktig trivelig. Bertha var tilogmed uti og badet. Brage var ikke fullt s lysten p bade, men dristet seg litt uti til slutt. Dessverre hadde jeg bare mobilen med, men noen av bildene er greie nok.







Og noen dristige planter stakk hodet fram, selv om det var kjlig.







L

Juni er en mned med full jobbing med utstillingene i Troms - her kommer noen bilder fra Troms HKs utstilling.

Bertha ble 4. BIS veteran.



P bildet over ser vi BIS valp og under BIS voksen.


Dagen etter var det NKK-utstilling. BIS denne dagen ble en vakker newfoundlandshund.



Over ser vi to flinke juniorhandlere som har gtt en lang vei siden de var p kurs.

Under kommer noen bilder fra dalmatinerringene. Det var 3xdalmatinerutstilling som vanlig.


Scottys avlsklasse ble belnnet med BIS.

Det samme ble oppdretterklassen.


Izzy ble BIS p spesialen og Marley BIM.

P NKKs utstilling ble Toot's Here She Comes BIR, fikk cert og cacib og dermed NORSK UTSTILLINGSCHAMPION!

BIR og BIM p NKK-utstillingen. S Ch Toot's Flamings Star tok ogs cert og cacib og ble NORSK UTSTILLINGSCHAPION.

Deretter var det ferie for alle sammen, bde to og firbeinte. Vi kjrte srover, og var frst innom Trndelag hvor Ira (Toot's Itsy Bitsy Teenie Weenie), ble Norsk Utstillingschampion. Det var moro. Ira hadde nettopp flyttet til Trondheim, og bor n hos Annikken og Richard Ottesen, hvor hun nettopp har ftt valper.

Etter Trondheim gikk ferden videre. Vi var innom Rros hvor jeg klarte kvitte meg med en masse penger, bare fordi de hadde litt for bra butikker. Jeg fikk ogs tatt noen bilder av noen fine inngangspartier.







Etter Rros gikk turn til Alfta, hvor jeg skulle dmme. Her joinet Madde, Hansi og Linn oss, og litt senere ogs se og Freddy. Vi koste oss p campingen som var vegg-i-vegg med utstillingsomrdet. Fine bademuligheter var det ogs. Scotty var med oss - og dette var hans siste ferie med alle sammen.
















Neste blogg blir juli og august. Men n tror jeg det er nok for i kveld.




Jomfrutur med bobilen p vinterfre.

Allerede i hst besluttet vi ta en vintertur med den nye bobilen for teste om den dugde p vinterfre. Vi hentet den ut fra lageret p Bjrn Eiendom 3. april, og allerede samme helg var vi p farta. Slik s det ut i Movika da vi dro, og slik s det ut nr vi kom hjem.

Det var vinterfre helt fram til Bjerkvik, men etter det var det bare veier, s piggdekk virket ganske overfldig. Selv over Saltfjellet var det fint. Over oss svevde et helikopter som sjekket hyspentledningene over fjellet.

Etter ha beskt Bobilsenteret i Namsos og ftt utbedret noen smting, kjrte vi videre, og Trondheimsfjorden l stille og blank foran oss. Det var nydelig.

Vi hadde lovet Anniken Ottesen stoppe og se hvordan Ira hadde det. Vi fikk en fin parkeringsplass utenfor stallen.

Annikken har islandshester, men de var ute n, s vi sperret ikke akkurat inngangen for de.


Innendrs hadde hun ogs en flott hest.

Og p dren inn til hundegrden fant vi denne fine dalmisen.

Ira husket meg ganske godt, og jeg tror hun husket Edgar ogs. I alle fall var hun tillitsfull og slappet helt av p sofaen med han.

Fr vi dro ble det litt utstillingstrening ogs.

Og kos. Ira har det som den bermte plommen i egget.

Og her bor hun.

Og dette er hennes kompis (som faktisk er barnebarn av en av mine tisper (Toot's Quanta costa).

Etter den lange kjreturen, syntes hundene det var deilig f lpe rundt p jordene i Trndelag.



Fra Trndelag gikk turen over fjellet til Sverige. Her er Ylva p utforskning av fjra i Sundsvall. det var lite folk p campingen og hundene fikk lpe ls rundt bilen og nrmeste omkrets. Det var deilig for alle parter.

Disse trnene nr campingen var kjedelige og gr p dagen, men se hvor fine de var om kvelden.

Lrdag 12. skulle vi p utstilling i Sundsvall. Her skulle vi mte Monica, Madde, Anna og Cherry med sine hunder. Dessverre glemte vi ftt et bilde av alle sammen, s det fr vi prve huske neste gang. Det var over 20 dalmiser pmeldt, men de fleste fikk bltt eller gult.

Her er det en som blir forklart hvorfor hunden fikk bltt (eller gult?). Ikke s lett forst, men snn er livet.



Jenzen (under) fikk excellent, og det var vi svrt fornyde med, sett p bakgrunn av hva andre fikk. Bertil fikk exc. og CK. Resten av vre hunder fikk bltt.

Etter utstillingen satte vi kursen mot Robertsfors. Vi var p vei hjem, men frst m vi ha vrt obligatoriske stopp hos Madde og Hanse.

Hvis Linn hadde stilt Ylva, s kanskje det har gtt bedre. Dette har hun taket p - og hun er bare ni r.



Ylva fikk bli igjen i Robertsfors - s Linn kunne f sengekamerat, men resten av flokken var n p vei tilbake til vinterligere landskap.

P vei nordover hadde vi enda et obligatorisk stopp. Vi skulle se p valper hos Lina. Valpenes mor er Botnicus Attraction (Scottys datter) og far er Multi ch Jilloc's A man in the mirror. Dette var veldig bra valper - og det er bare gratulerer Lina med et flott kull.





Vi mtte selvsagt hilse p Diva, 11 r gammel, men fortsatt i fin form. Se p det ste uttrykket.



Vi startet fra Lina kl. 0645 om morgenen. Absolutt ndvendig ettersom vi hadde parkert utenfor hennes garasje - og hun skulle p jobb. P veien nordover traff vi bde elg og rein. Disse karene tok det helt med ro.




P Kilpis begynte det sn, og etter ha mtt toll, politi og vegvesen nede i Skibotndalen (vi hadde ikke for mye av noe) og jeg blste grnt. Godt de ikke hadde fartskontroll :-). Mellom Skibotn og Vollan sndde det tett - og det er bare hvis man vet at det er en bil der - at man kan se bilen foran oss.

Vel hjemme ventet Scotty, som satte pris p f ligge p fanget til Edgar. Endelig!!!


Alt i alt en lrerikt tur. N vet vi i alle fall hvordan vi ikke sparer p gassen! Dessuten har vi ftt oss en ekstra sikring, slik at Edgar ikke mister TV-signalet p TV'en i sittegruppen. Den lille bak fungerte fint hele turen.

Det blir sikkert flere vinterturer med tiden. N nr vi vet hva vi gjr og hvorfor.

Crufts 2014

I april 2013 bestemte noen "blondiner" at vi skulle reise til Crufts i 2014. Det ballet litt p seg, slik at vi til slutt var ti damer i forskjellige aldere som reiste. Fem av oss reiste sammen fra Troms, fra Trondheim kom det en og fra Hnefoss to. stfold var representert med en blondine og til slutt kom Maria (datter) og sluttet seg til via Stavanger. Vi var som sagt forskellige i alder, men ogs hadde vi forskjellige raser vi skulle se p. Dalmatiner var jo selvsagt, s var det golden, labrador og flat coated retrievers. Whippet og vorsteh var ogs representert.

Vi bestilte rom allerede i april 2013 og bodde p rverdige MacDonald Burlington hotel, i sentrum av Birmingham, og bare et steinkast fra New Street stasjon. 9 min. tok turen til NEC. Det er absolutt godkent avstand og et perfekt sted bo i forhold til annen shopping og restauranter.



Seks av oss ankom onsdag med Norwegian til Gatwick. S tok vi tog og undergrunn videre. Jeg har bodd p samme hotell i mange r, og det er kjempebra rom (bra strrelse til vre England), med en serviceminded resepsjon. Det er ogs bare g over gata, s er man p toget. P returen hadde vi heldigvis billett direkte fra Birmingham. Torsdag ble det handledag p Crufts for Maria, Frid og meg. Av erfaring vet jeg at dette er den beste dagen hvis man vil finne saker og ting, samtidig som det ikke er s fullt. Det er 5 store haller fulle med ringer og butikker (stands). Her kan man finne alt hjertet begjrer. Maria hadde problemer med en sko, men vi fant sko hun kunne ha p, s da var det problemet lst. Hele 160000 mennesker beskte NEC de fire dagene utstillingen varte, men det fleste var nok der i helgen. 22000 hunder deltok. Det er ikke rekord, men absolutt mange nok.

Her kommer noen bilder fra turen.

Fredag var det handledag i Birmingham. The Bull Ring var mlet. Vret var nydelig, s det var nesten synd vre innendrs. F.v. Anne Kristine Aune, Ann-Sissel Paulsen, Maria Jakobsen og Lill Ann Pedersen i front.

Etter noen timer mtte damene ta en liten pause. F.v. Ann-Sissel Paulsen, Trine Senderud, Wenche Dyring, Ingegjerd Jensen og Frid Mikkola stende.

Edina Ydesbond, Anne Christine Aune, Maria Jakobsen og Lill-Ann Pedersen.

L

Lunch ble det p en uterestaurant foran kirka - i strlende sol (helt til den valgte g bak de store bygningene til hyre.

Lrdag morgen var det tidlig opp for dalmatinerfolket. Vi var p Crufts fr halv tte, og her str vi frst i ken. Poenget med vre s tidlig er klare kapre seg en stol ved ringen. Det klarte vi og fikk kremplasser!

Edina, Trine, Anne Christine og Wenche.

BIR, Ch Solbo's Kayo

Reserve BIR, Ch Kalokairie's Lady Bollinger at Nospar JW



Beste valp, Jamesley Pyracahantha at Dakata

Kayo med eier og handler Chantal Hultnik



10 md gamle Offordale Amethyst



Helbror (men ikke kullbror), Ch Offordale Chevalier



En gammel kjenning, fra veteranklasse tisper; Ch Dvojika Voodoo

Tyrodal One step ahead.

Tamilanda Pretty in Pink

Portunes Enchantress med sin fantastiske lille handler.

Kilndandy Old Copper

Gwynmore Finch Hatton at Solostar (med Perdita far)

Dvojika Vendetta(far: Ch Alfadirato Future Brand og mor: Ch Dvojika Voodoo)

Arena og finalering p Crufts.

Det var fullt p tribunene. Morsomt se. I tillegg til at vi kunne sitte og se finalen p denne mten, s vistes den p storskjerm ogs utenfor (for de som ikke fikk billett). Det var live streaming i tillegg for alle som ikke var i Birmingham og NEC.

Bakteppet var nydelig. Moro se s mye fine dekorasjoner over alt. Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. I England er dette en stor begivenhet som vises p TV, p samme mte som vi viser fotball og andre sportsbegivenheter. Kanskje burde NRK eller TV2 forske det en gang. Ikke bare snn tilfeldig som de gjr n.

Det hele startet med flotte finaler i agility.



Innimellom var det oppvisninger, bl.a. politihundarbeid.

Vinner av gun dog group, amerikansk cocker spaniel

Clumber spaniel

Dalmatiner oppdrettergruppe som ble shortlisted, men ikke plassert i finalen.

Cocker spaniel

Springer spaniel

Field spaniel

Flat coated retriever

Golden retriever

Irsk ulvehund, vinner av hound group.

Labrador

Norsk elghund gruppe, ogs shortlisted.

Pomeranien, winner av toy group

Best in show, puddel

Reserve BIS, samojed

Litt usikker p hva dette var slags finale, men mener det er jaktpremierte hunder.



Shortlisted grupper.

Sussex spaniel

Vinner av terriergruppen, fox terrier, min favoritt i BIS.

Nova scotia duck tolling retriever.

En flott weimaraner.

Welsh springer spaniel

YKC hadde en konkurranse som jeg ikke helt fikk med meg, men her er vinneren. Resten av finalistene kommer under.

















Vi var tilbake p hotellet rett fr klokken ti om kvelden, s sndagen ble lang. Ekstra lang for de som startet kl. 0700 for se retrievers.


Jeg fant en liten st kopp til Tove, som har dachs. P teksten str det: Fetch.....
Fetch it yourself, you thru it.
Ganske treffende.

Det ble ogs innkjpt noen ste dalmiskopper som skal f bo i bobilen.

Slitne, men blide damer som venter p Tromsflyet p Gardermoen.



Og Maria hadde vi allerede sendt hjem.




Et lite forsk p holde p ferieflelsen.

Ettersom det forstsatt gr drlig p ski, ja bortsett fra gull til Kjetil Jansrud (og det var flott!!), s har jeg samlet sammen noen mobilbilder fra ferien som kommer litt hulter til bulter.

De frste er fra Key West og Marathon, solnedganger fra Key West og leiligheten vi bodde i.

Vret var s absolutt ikke noe klage p. Her fra Marathon.

Her er vi p vei ut fra Cozumel i Mexico.



Mye junk food velge i p Terminal A p Newark. Dunkin' Donuts er min favoritt - spesielt kaffen. De har den beste i USA.









Denne var vanskelig f tatt bilde av. Bra ble det heller ikke, men morsom er den.



Vakre fugler, men denne gang i fangenskap.


Stingray er heller ikke s lett f tatt bilde av. Litt grtt i vannet, s det blir ikke s bra.

En liten sjstjerne i SeaWorld.







Epcot









Disney World





Det var trangt om plassen i Disney World.







Denne bilen kunne jeg godt tenkt meg ha med hjem. Stilig.

Alt i alt, en utrolig fin tur og godt ha god tid. Vi reiste fra Norge 13.1. og var tilbake 7.2. Dette m vi bare gjre om igjen. Snarest mulig. Neste prosjekt er vinterbobiltur til Trndelag og Sverige.

Marathon

Marathon har ikke noe med lpe maraton gjre (selv om de har sine lp ogs), men en liten "by" midt p yrekken Key West. Det finnes alle typer hoteller hele veien fra fastlandet og ut til Key West, men skal man vre en stund, s lnner det seg velge et hotell snn midt p yrekken. Rimeligere og roligere. Atlanterhavssiden anbefales ogs. Det er masse fine strender overalt, og de fleste hoteller med respekt for seg selv, har enten basseng eller egen strand. Vi valgte bo et sted hvor vi kunne lage litt mat selv (les: Hvor Edgar kunne lage mat), samt at soverom, dvs. en "condo" som det kalles. Det er absolutt det beste nr man skal vre noen dager. Det finnes grenser for hvor mye kylling man orker spise. Jeg havner i alle fall p kylling nr vi spiser ute. Har ftt litt for mye drlig kjtt av annet slag i det siste.

Her er noen bilder fra den kommunale stranden i Marathon. Den var veldig fin, og det var tillatt ta med hunder, bare man tok opp. Her var bde bokser og poser, og det var rent over alt. I tillegg var det lekeplasser for barn (og ingen som var hysteriske mht hund) og grillplasser. En ide for Troms Kommune for utnytte fyllinga i Tromsdalen, i stedet for et badeland p ya?



Bassenget ved hotellet. Her var det alltid god plass. Kanskje alle de andre var p stranda?



Utsikten fra vr condo. Her campet bde btfolk og andre. Alle campingplasser var fulle, ellers hadde vi hatt selskap denne uka. Men det gikk bra uten ogs :-)



En dag p vei til stranda holdt jeg p kjre over denne. Den pilte rett over gata, s jeg stoppet bilen og pilte etter.

S lenge jeg sto i ro og knipset, s leet den nesten ikke p et ye.

Ikke s lett f ye p. God kamuflasjefarge. Jeg liker visst disse krypene, siden jeg har knipset de over alt.



Edgar p tur p strand nr. 2 i Marathon. Ikke s fin som den kommunale, men grei nok. Litt mer tang og tare som ikke var renset bort.

og en gammel bt som bare l der.

Disse fuglene (hva de n heter) var veldig ste. Dessverre var de ikke lette komme p kloss hold p. Bildene er som oftest tatt med tele.



Han s meg og vekk blir han.

Siste dag i Key West, dro vi til Seven Miles bridge for bivne solnedgangen. Seven Miles bridge er en jernbanebro som ble bygget fr 1935 en gang av Henry Flagler. Han klarte bygge jernbane helt ut til Key West, og meningen var kunne ta imot varer p Key West og frakte de til resten av USA med tog. Dessverre dde han fr dette kom ordentlig igang, og jernbanen ble etter hvert nedlagt. Noen bruer str igjen her og der. Dette var en av de, og den har blitt bevart. Under er et bilde fra begynnelsen av brua mot Mexicogulfen.

Som bonus fikk jeg denne karen i kveldslys. Fin fyr?










Solnedgangen trenger vel ingen billedtekst.







Vi forlot Marathon onsdag 5.2., og det var i grunnen litt trist. Vi hadde noen kjempefine dager her, med mange fine opplevelser, nydelig vr og ikke forglemme; fine solnedganger.

Key West - hit kommer vi tilbake.

Fredag 31.1. var vi tilbake i Ft. Lauderdale. Etter 11 dager i sjen, skulle vi n gjennom immigration, noe som ikke var helt lett. Det tok 2 timer i k fra Equinox og gjennom kontrollen. Heldigvis er vi jo relativt spreke gamle kjerringer og gubber, men det er lang tid.

Vi fikk en shuttle tilbake til Dollar bilutleie, fikk bil og la ut p neste og siste etappe av reisen vr. Vi skulle til Key West. Uerfarne mht amerikanernes ferievaner, var vi ikke klar over at januar er feriemneden med stor F i Florida. Mike og Jackie hadde tenkt mte oss der med bobilen, men det mtte de bare gi opp. Det var ingen bobilplasser ledige oppdrive p noen av yene!!! De fikk beskjed om at neste gang mtte de bestille ett r i forveien! Jadda! Men vi la avgrde med friskt mot. Det ordner seg alltid for Tromsjenter, var det en venn av meg som sa da jeg jobbet i USA. Og jaggu har hun rett.

Vi fant et hyggelig hotell "midt p treet", dvs. Marathon. Ikke bare et rom, men en hel leilighet p ca 50 kvm. Hotellet hadde eget basseng, samt at det var en fin kommunal strand bare minutter unna. Etter ha slappet av ved bassenget p ettermiddagen, dro vi neste dag til Key West. Lenger syd kommer du ikke i USA. Byen har ca 30000 innbyggere og mange kjente personer har bodd her, bl.a. forfatterne Ernest hemingway og Tennessee Williams. Videre kan nevnes Harry Truman, Truman Capote, Calvin Klein og Ralph Lauren. Klimet er ypperlig, med jevn og varm temperatur, nesten ikke regn og en mild vind, slik at det ikke blir helt uutholdelig. Trade Winds kalles vinden som alltid blser her, samme navn som avisen jeg jobbet for da jeg bodde i USA.

Vi tilbaragte hele dagen p ya og var skikkelige turister som fikk med seg en byrundtur og solnedgang. Under finner du et knippe kunstverk og solnedganger. Dessverre valgt Disney Cruiselines ship legge ut fra kai akkurat nr solnedgangen var p sitt fineste. Det dela litt, men det ble ogs noen morsomme bilder.

































Vi hadde en topp dag, men skulle gjerne vrt lenger. Dessverre passet ikke hotellprisen s godt med vr lommebok. Kanskje vi skal reise off season neste gang?

Belize var neste stoppested p ruten vr.

Igjen mtte vi i bt for komme p land, eller "tender" som den kalles. Denne gang var vi bare en tur i byen og kikket. Kjpte et par jobbesko og gikk p internettkafe. Merkelig hvordan man savner internett nr man ikke kan bruke det.....

"Bod Marley" tok oss trygt iland.

Noen av husene langs sjen var riktig fine. Herlige farger.

Vi var ikke alene i Belize. Dette skipet holdt oss med selskap, omtrent samme strrelse som den vi var p. P vrt skip var det 3500 passasjerer og 1500 ansatte. En hel liten by p sjen. Allikevel gikk man ikke i k eller trkket p de samme menneskene hele tiden.

Den aller siste landdagen var vi p Cozumel i Mexico. Her tok vi en taxi til en strand hvor vi koste oss det meste av dagen.



Jeg finner alltid noen ste fugler knipse. Det er ikke akkurat de samme som vi har hjemme.



Fra Cozumel gikk turen direkte tilbake til Ft Lauderdale. Vi har hatt en trivelig og begivenhets rik tur s langt.

Regnskog og mye mer.

I Cartagena, Columbia, ble vi mtt av en kjempefin cruisehavn. Dvs. havn er kanskje ikke det rette ordet. Vi mtte i shuttle-bt for komme p land, s 100 meter i buss, fr vi ble nsket velkommen i et kjempefint "Visitors center". Frst var det en nydelig butikk med originale produkter fra landet. Ikke mye billigproduserte souvenierer. Heldigvis. Fra butikken kom vi inn i en nydelig tropis hage med fugler og planter. Papegyene var bde vennlige og nysgjerrige. Jeg fikk en liten venn der.





Det var ogs andre fugler og dyr her.

Vi tok oss en taxitur rundt i byen, frst til fortet hvor Edgar inspiserte kanonene. Deretter til gamlebyen.

Gamlebyen var nydelig restaurert, men pga at de smale gatene s fikk vi ikke stoppet og tatt s mange bilder.

Fin utsikt gjennom de hye murene.

D

Kirker er det nok av i de katolske landene, og her skimter vi den moderne bebyggelsen bak.

S var det noen fargerike damer som ville tjene noen grunker p bli fotografert med oss. Greit nok det.

Sjekk hatten til madammen.

P vr vei tilbake, traff vi kompisene fra morgenen av.

Neste dag anlp vi Costa Rica og vi hadde bestilt vr eneste tur via Celebrity Equinox. Den gikk til regnskogen. Sjekk den lille saken som henger fast i treet. Den kalles sloth (dovendyr). Sjekk fargene. Nesten umulig se oppe i treet, og den er fanget med telelinse. Heldigvis hadde vi verdens beste guide gjennom tretoppene. Han kunne virkelig sine saker og fortalte villig vekk.

Vi s ogs noen nydelige planter, slike som vi kjper smtasser av til hye priser i Norge!



Ved inngangen til gondolbanen i tretoppene l denne lille karen og slumret under et blad. Guiden lftet opp bladet med en pinne og holdt seg i god avstand og fikk tatt noen fine biler.

Og slik kjrte vi 170 minutter hyt over bunnen av regnskogen.

Her kommer et litt uklart bilde, men legg merke til alle hullene i bladene. Dette er hull laget av MAUR og bidrear til at sollys kommer ned gjennom lvverket i skogen. Alle sm og store vesener bidrar til holde balansen i skogen. Guiden kunne ogs fortelle at Costa Rica er det eneste landet som ker antal kvm regnskog hver r.

Sjekk treet under, det kalles broccolitre - og det ligner.



Gondolene var innkjpt fra Sveits, gamle, men iflg. guiden, helt trygge.













Etter turen i tretoppene gikk vi ombord i denne elvebten og fikk sett litt p dyrelivet i elven Tempisque River.

Fuglen over fantes i flere fargevarianter, og under klarte jeg fange en liten krabat p sin vei over steinene. Ikke lett se p avstand, men telelinse er tingen.



Disse sm flaggermusen var nesten umulig se med det blotte yet, men gjennom telelinsen gikk det.

Dovendyr var det mange av, men vanskelig fotografere pga at de nesten ikke beveget seg, samtidig som de har samme farge som trrne.

Tenk at bananplanten ogs kan gi en s fin blomst!



En liten iguana i trrne.

og en som nesten er umulig f ye p fr man fr den pekt ut. Han gikk helt i ett med sand og stein p stranda, og mar ca tre meter lang. Ser ikke snn ut p bildet akkurat.

Oppe i trrne var det en grnn som slang seg.

Langs elvebredden var det en del ste, sm hus, men de fleste var i svrt drlig forfatning.

Og til slutt - takk til vr flinke guide, Morris. Han hadde skikkelig rntgenblikk og var kjempeflink til finne dyr som gjemte seg.




Orlando - Sea World og Disney World.

Fredag 17.1. gikk turen til Orlando. Vi beskte Sea World og Disney World. Begge deler helt fantastiske, men alt for stort til rekke over p 2,5 dag, selv medleiebil. Igjen var vi veldig heldige med bilen fra Dollar, ogvi fikk en strre bil enn bestilt (noe somvar bra, tatt i betraktning den bagasjen vi har med!).

Vi hadde bestilt hotell p nettet, og vi var heldige og endte opp i denne leiligheten p Hilton Grand Vacations Suites at Seaworld. Her fikk vi en stor leilighet med kjkken, stue, soverom og et kjempedigert bad for en rimelig penge. Det var absolutt ikke drlig.





Har stor sans for mten de pynter opp rommene p.



Her kommer noen bilder fra Sea World.

















Og dette er ikke et kne med en stjerne p.





DISNEY WORLD

Det ble en hel dag ut av det i Disney World ogs. Kanskje det var her vi skulle bodd, men jeg tror det ville spregt feriebudsjettet.























USA har ogs ftt sin del av kuldeblgen, og det var bare rundt 20 grader i Orlando.
Men det gr greit akklimatisere seg litt fr man legger ut p cruise. Vi hadde leid bilen med avlevering i Fort Lauderdale, s vi fikk en fin tur fra Orlando til Ft Lauderdale mandag formiddag. Det ble bare varmere og varmere dess nrmere vi kom Ft Lauderdale.Bilutleiefirmaet hadde egen shuttle til cruisehavnen, s alt gikk som smurt.

Vi rakk om bord til lunsj, noe Edgar var svrt fornyd med. Han er kjempefornyd med slippe lage mat i en hel mned. Denne gang hadde vi bestilt Aqua class, noe som betyr at vi kan velge om vi vil spise i en egen restaurant (Blu) eller i Silhouette Restaurant (hovedrestauranten). Vi forskte begge deler, men Blu restaurant var absolutt foretrekke, litt roligere og kjempebra mat (bortsett fra en gang for mitt vedkommende). Det blir nok heftig slanking nr man kommer hjem. Tror jeg m sette Edgar p diett ogs!!

Slik ble vi nsket velkommen!

Og her kommer noen bilder fra utseilinga i Ft. Lauderdale.

Vi var ikke det eneste skipet p vei ut denne fredagen.

Etterhvert var solen p vei ned, og det var et vakkert skue.

Edgar koser seg ute i det grnne. Obs. det er p bten.

Og i frste havn var det hrklipp.



I lpet av dagene omord har vi beskt flg. steder: Georgestown p Grand Cayman, Cartagena i Columbia, colon i Panama, Puerto Limon, Costa Rica, Belize og til slutt Cozumel i Mexico.

Vi har vrt p land alle steder, men i Costa Rica tok vi en guidet tur til regnskogen. Det var turens hydepunkt s langt. Vi var heldige med vr guide, som var bioingenir. Han var svrt kunnskapsrik, og det ble en utrolig lrerik tur. Til slutt var vi en tur p xxx elv, hvor vi fikk sett en del fugle- og dyrearter som vi ikke har hjemme. Det er noe annet se de i fri utfoldelse i stedet for p zoo. De var ikke like lett se for et utrent ye, men guidene pekte de ut og kjrte bten s nr som mulig uten skremme de.Mer om dette ineste blogg.

USA - endelig.

Etter en kjempefin tur fra Oslo til NY, var vi endelig i USA. Jeg er alltid happy over vre tilbake. Det er noe med lukt, lys, milj etc. Jeg vet ikke helt hva det er. Vi hadde bestilt leiebil, s det var bare hente den, sette seg inn og kjre (med lnt GPS for USA, takk Freddy). Frste stopp var Chester. Vi var invitert til Mike og Jackie, venner fra den gang jeg jobbet her borte. Andre vi gjerne ville se, var Sharon Lyons og Vincent Tricoli (tidligere jobbkompis).

Edgar og Mike lser verdensproblemer i kulda. Det var litt kjlig, men heldigvis ingen sn, s veiene var trre og fine.

En god latter forlenger livet.

Mike og Jackie har kjpt seg bobil (som var p verksted), s vi mtte hit for hente den. Mange interessante ting man kunne tatt med tilbake til Norge, men dessverre - kofferten er for liten.

Dette er bilen til Jackie og Mike. Et enormt monster av en bil - 12 meter lang!. Den kan utvides p tre steder, s de fr et digert soverom, stue/kjkken og hunderom. Se s sm gubbene blir ved siden av bilen. Noen som kan tenkte seg rygge inn p en parkeringsplass med denne? Mike rygget fra veien og ned til huset - en svingete vei med steinkanter. Ikke lett mrket - s mye kan jeg si, men han klarte det!

Jeg fikk den re sitte p tilbake til Chester. En helt utrolig opplevelse. Her er kapteinen p skuta, Mike Quinn.









Det ble mrkt fr vi var tilbake med bilen, men vi fikk allikevel tid til ta en "tour" innvendig. Den er bare helt utrolig. Men absolutt ikke for norske veier. Jeg vil nok holde meg til min "lille" bil p 8 meter.


Gratulerer med dagen!!! Scotty - Int Nord D DK CH HR vet CH NV-05-09 SV-05 NVV-11 Toot's Working class Hero fyller 11 r i dag.

I dag fyller gamlingen 11 r, s da er det vel lov mimre litt.

Snn s han ut som liten.

Scotty ble fdt 3.1. i 2003. Hans far var ikke ukjente Int Nord Ch Spotnik's Unbuttoned Uniform.

Mor varN S UCHPerdita's Keep An Eye On Me, som bodde hjemem hos meg.

Og her er gutten ca 7 uker.



Scottyble solgt til et hyggelig par i Lakselv. Allerede som liten s han bra ut, og det var ikke fritt for at jeg angret litt p at jeg solgte han. Men jeg hadde jeg aldri hatt dalmatinerhanner i huset, og det ville jeg alts ikke ha denne gang heller. Her skulle det bare vre tisper. Mini Jakobsen var ikke regne med hverken som hanne eller noe annet.

Imidlertid ville skjebnen det annerledes. Da Scotty var 9 mneder fikk paret problemer (ikke med han), og spurte om jeg ville omplassere han for de. Slik endte han opp hos meg. Han var en total "villhund", hadde ikke lrt noe som helst og trengte en fast, men kjrlig hnd. Men snill var han. Jeg s at han hadde utviklet seg bra p denne tiden og forsto at jeg hadde med en lovende unghanne gjre.

Jeg forskte litt halvhjertet omplassere han. Heldigvis var det null interesse for en halvvoksen hanne. Samtidig uttalte Ditlefsen at hvis jeg solgte han til noen andre, s snakket hun aldri med meg igjen. Det var jo et hardtslende argument, s vi besluttet at han fikk bli. Dermed startet oppdragelsen. Jeg fikk hjelp av en schfer, en borzoi samt Mini Jakobsen (whippeten som hadde blitt innkjpt i 1999 som "lap dog"). Det gikk etterhvert bedre og bedre. Scotty var heldigvis bare snill, men ganske vilter, og jeg hadde svrt lite erfaring med viltre dalmatinerhanner. Han ble den "lap dog'en" jeg hadde trodd whippeten skulle bli, og han var svrt hengiven og st. Det var umulig ikke bli alvorlig glad i han.

Etter en tid startet ringtreningen. Heldigvis fikk jeg anledningen til delta p et klickerkurs, og det utgjorde en stor forskjell. Plutselig var det noen brikker som falt p plass, bde hos han og meg.

Hans frste utstilling var i Troms 18.10.03. Dommer var Trygve Heyerdahl. Han ble beste junior, fikk CK og 5.BHK. Ikke s verst til vre frste gang. S fortsatte han med bli 3.BHK for Arne Foss samme helg. Senere gikk det slag i slag, og han ble champion bare 2 md etter sin 2-rs dag, 5. mars 2005. Han har senere blitt champion i alle de norsiske land, internasjonal champion, tysk champion og Kroatisk veteran champion. Han har blitt Norsk Vinner tre ganger og Norsk Veteran Vinner en gang. Han har vrt en type "all-round-hund" som aldri har gjort det drlig p en utstilling. Nesten alle utstillinger har gitt minimum CK. Aldri en bl slyfe.

Her er et bilde fra hans yngre dager, det ret han ble mestvinnende unghund. Han ble BIM p NDK Bergen.

Jeg har ikke laget noen oversikt, men han har hatt utrolig mange flotte plasseringer i grupper, BIS etc. Best in Show har det ogs blitt. Dette bildet er fra Sandefjord, og dommer er Liliane de Ridder.

og dette er fra Sortland. Dommer: Nils Molin. Handler Kristin Olsen.

Trondheim Hundefestival, hvor han ble BIS den ene dagen, og s BIS sammenlagt over to dager. Her vant han faktisk ett rs forbruk av hundefor. Problemet var f foret fra leverandren, da de ikke trodde at han brukte ca 1 sekk pr. mned.

Sist, men ikke minst, beste veteran og Best in Show for Arne Foss i Narvik. Dette etter ha blitt avskrevet som gammel og sliten dagen fr. Men rett skal vre rett; han var IKKE samme hund denne dagen. Som en fugl fniks steg han opp av asken og viste seg fra sin aller beste side. Hunder har bde gode og drlige dager, og det vises enda bedre nr de blir eldre. Her er han 9 r.

Det har ogs blitt mange Best in show veteran de siste rene. Her som 9-ring i Stavanger. Dommer: Jochen Eberhardt.

BIG og Beste Veteran p samme dag i Troms. Her med dommer Kresten Scheel.

I 2011 begynte NKK med en rasevinnerkonkurranse, og da ble han nr. 2, kun sltt av sin datter Ch Toot's Bobadilla Light. Videre har han blitt mestvinnende unghund i 2004, mestvinnende dalmatiner i 2005, 2006, mestvinnende hanne i 2009 og mestvinnende veteran i 2011. Totalt har han blitt BIR over 50 ganger og BIM ca 35 ganger. Han har ogs blitt mestvinnende avlshund NKK, alle raser, to ganger, 2008 og 2009. Bildet under er fra utdelingen i 2008 med leder for NKK, Nils-Erik Haagenrud.








Scotty har ogs produsert mange pene barn bde i inn- og utland, som har gjort det bra utstillingsmessig. Her er et lite knippe med Ch Toot's Bobadilla Light og Ch Toot's Yellow Bird

Ch Toot's Beautiful day

Ch Toot's Bibbedibobbedi Boo.

Ch Toot's Zee Devil og Ch Toot's Ziggy Stardust. I dette var det en fin hanne til, Ch Toot's Zanzibar, som har gitt mange flotte valper i Sverige og Danmark. Finner dessverre ingen bilder.

Hans avkom har vrt hyt verdsatt av sine eiere, spesielt pga av temperament. Han har barn og barnebarn i Sverige, Danmark, Finland, Estland, Tyskland, New Zealand, Canada og USA (s langt jeg vet da - kanskje har det kommet noen andre steder ogs). Under er en fra Finland og en fra New Zealand.

BIS/BISS CH Cristabo Xmas Cracka "Cracka" (ex CH Cristabo Star Attraxion by NZ CH Toots Zee Devil at Cristabo NWY)



Her hjemme har vi gleden av hans dtre Int INT NORD DK UCH NV-07-11 Toot's Bobadilla Light ogINT NORD UCH WW-08 Toot's You Can Call me Al. Disse to ble hhv mestvinnende tispe og mestvinnende veteran i 2012.

Ch Toot's You can call me Al.



Ch Toot's Bobadilla light in motion.



"Izzy", Toot's Ice Ice Baby, hans barnebarn, flger i samme fotspor og ble i 2013 mestvinnende unghund. Det lover godt for framtiden, spesielt siden han n har mistet sine edlere deler. Han har litt vondt ryggen, men det ser ikke ut til skape noen problemer, spesielt ikke nr han leker med "Izzy".

Toot's Ice Ice baby.

Alt i alt, har vi hatt stor glede av den gamle mannen. Han er hyt elsket og er en god kompis bde p utstilling, reiser og turer. Han elsker kjre bil, men er ikke glad i nyttrsaftener. N kan han hvile p sine laurbr som pensjonist - akkurat som sin eier.


















Scotty og far.



Takk for alle din flotte opplevelsene og de fine rene du har gitt oss, kompis. Vi hper vi kan ha deg enda litt lenger.

Godt nyttr!

Det nye ret begynte med en kraftig irritasjon. Kameraet fungerte ikke som det skulle. Innstillingene ble bare tull. Eller var det slik at fotografen ikke fungerte? Jeg er litt usikker. I alle fall ble det ingen brukbare bilder av over 100 bilder. Det ble heller ingen halvgode. Bare halvdrlige. I r skulle jeg liksom gjre det s mye bedre enn i fjor. Ha ha!! Snn gikk det ikke.

S var det dette med nytrsfortsetter. Funker ikke. Jeg kommer ikke til ha en eneste en! Jeg fr bare ta 2014 som det kommer.

Her er noen av de halvdrlige fra nyttrsfeiringa i Troms. 2014 har kommet opp i Aksla, s allerede her var jeg p etterskudd. Fikk ikke med meg 2013. I tillegg hadde de laget 1814 for feire grunnlovens 200-rsdag. Tradisjon tro var vi hos se og Freddy p nyttrsaften. Vi spiste nydelig pinnekjtt og ses spesiallagde iskake. Den var s god at den mtte smakes p to ganger. Vi gleder oss allerede til neste r.









S er det vel bare benke seg foran TV'en og se p sport.

Hunde- og fototur i Tnsvika.

Fin sndag i Troms, litt grtt, men mildt og fint. Det er fortsatt mrketid, s det er ikke lyst alt for lenge. Dvs. lyst og lyst, fru Blom. Det er bltt. Harrieth og Trine var med, og sammen med de kom Axa ogs. Izzy var bare snn passe interessert. Hun syntes det var greit med en kompis vre p tur sammen med, men hadde ikke lyst til leke. Vi andre fotograferte, s her er resultatet.



Tenk vre bt i Troms og hete "Palmen". Ikke rart den s sliten ut.





Det var helt stille p sjen, litt tkete og sn i luften, men helt nydelig.











Mor da, du tar vel ikke bilde nr jeg tisser?



Hallooo???? Kan man ikke ha noe privatliv her?

Axa

Julaften - i godvr i Troms (s langt i alle fall).

I ellevetiden la vi ut p det rlige karamellutleveringsbesket til se og Freddy. Edgar har laget karamellpudding til de siden de bodde i Movika, og det betyr i over 30 r. Hvert r i 30 r har vi alts beskt se og Freddy julaften formiddag. Denne julaften var det ganske tkete her i Movika, men nr vi kom til Tromsdalen var det ganske klart og fint.



Her er et bilde som er tatt fra kirkegrden, med utsikt over bthavna i Tromsdalen.





Ikke s mye tke her, bre et tynt belte ute i sundet.

Litt tke bak blokkene p Tomasjordnes var det, men ikke mye.



Vret er fortsatt fint, men meteorologene har lovet storm. Et lfte det er helt undvendig holde. Vi kan godt klare oss uten.



Heldigvis var det ikke s mye sn i Tromsdalen, s det ble ikke ndvendig med mye mking. Etter ha lagt ned krans p graven, dro vi over til kirkegrden p Elverhy hvor Edgars foreldre ligger begravet. Deretter er det bek hos se og Freddy hvor vi alltid fr servert verdens beste bltkake med marsipanlokk. Jeg vet ingen som lager bedre bltkake enn se.

Edgars kalkun str i ovnen, Maria har vknet (etter nattevakten) og hundene har ftt sin julemiddag, s n kan julekvelden bare komme.

Riktig god jul til alle sammen!

Lillejulaften

Jeg var visst ikke s flink som jeg trodde jeg skulle vre mht til oppdatere bloggen. Kanskje det ikke har skjedd noe i desember? Det har stort sett gtt i julegaveinnkjp, pakking av julegvaer og baking av pepperkaker. Det siste er fast tradisjon. Pepperkaker M man bare ha i jula. To kilo deig ble stekt, og det er bare en halv boks kaker igjen. Hvor ble de av? Har hundene spist de? Nei, denne gang skal jeg ikke skylde p hundene.

Juletreet ble pyntet rekordtidlig i r. 20. desember var det ferdig. Jeg er litt juletrenazi og sikkert juletreselgernes skrekk. Jeg skal alltid ha det "perfekte" tre. Perfekt for meg alts. Det skal ikke vre for stort eller for vidt. Det skal vre noenlunde tett, og det skal vre dansk edelgran. Denne gang var jeg kjempeheldig og fant det p frste forsk. Jeg sprang rett p det p Plantasjen.

I dag kom pakkene p plass ogs. Izzy passer p s ingen av de andre fikk lukte for mye (det var nemlig god fremmedhundlukt p noen av de).

Noen av pakkene er pakket med mye flid og mye. Og dalmatineren skal selvsagt p treet - sammen med norske flagg.


Stort sett gr det i rdt, og noen nye kuler blir innkjpt hvert r. Det blir alltid litt "svinn" i lpet av jula. En liten kiwi fra New Zealand har ogs klamret seg til trestammen, samt en liten fugl som minner meg om barndommens jul.



Ingen blogg uten hundene. De slapper stort sett av gjennom alt.





God jul til alle der ute.



Fuglehunder i Kiruna

Lrdag 21.11. var det fuglehundutstilling i Kiruna. Jeg skulle dmme, og Edgar ble med for gjre juleinnkjp p Coopen.
Vi var litt skeptiske til vret, da vrmeldingene hadde vrt noks ekle. Heldigvis var det stille og fint nr vi kjrte fra Troms fredag morgen. Veiene var fine og snfrie, og vi hadde en fin tur til Kiruna. Fredag kveld ble det tid til g ut og spise en bedre middag. Det er ikke alt for mye velge i, men vi fikk god mat og var vel fornyde. Lrdag startet utstillingen kl. 0900, og p.g.a. vrutstiktene, hpet jeg vre ferdig tidlig, s jegkunne starte kjre mens det enn var lyst.

Utstillinga ble holdt i en ridehall. Jeg hadde blitt advart mht pkledning, men det var grunnlst. Det var varmt og fint inne og etter en stund kunne jeg kaste jakka.

Fuglehundutstillinger er veldig trivelige. Bde folk og hunder har godt gemytt, og selv og jeg tok meg god til til hver enkelt, var jeg ferdig litt over 1300. Det var ca 70 hunder med oppdretterklasser og finaler bde for valper og voksne.

Som BIS valgte jeg Ch Applegrove Looks Like We Made It "Bruno". Eier var Gabriella Holmstrm Nordvall. Denne hunden har jeg faktisk dmt til nr. 1 i gruppen i Gallivare i sommer. Senere p sommeren dmte jeg rasen og gruppen i Ransater, og da satte jeg faktisk opp hans bror som BIR og BIG. De er utrolig typelike. Denne gangen hadde jeg ogs en fin irsk settervalp. Den ervisstnok en snn av broren til denne. Ogs den veldig bra. Nr jeg kikket i katalogen ved hjemkomst oppdaget jeg at BIR pointer var hoppdrettet hos Wiggo Ditlefsen i Troms.

I BIS-finalen ble engelsksetteren nr. 2. Videre ble det vorsteher, vorsteher og vorsteher.

BIS 1 Ch Applegrove Looks Like We Made It "Bruno" og BIS2 Myrhedens M-Macho, g: Ola Backe

Etter utstillingen bar det rett tilbake til hotellet for hente shopperen. Han var klar og vi startet p tilbakereisen. Overraskelsen var stor da vi oppdaget at det hadde sndd i lpet av natta. N var det vinerfre hele vegen hjem. P veien til Kiruna s vi en reins som var pkjrt og drept. Her koset krkene seg. Rett etterp s vi en elg som var pkjrt av en trailer. Jeg er glad for at det var traileren som kom frst og ikke vi med lille "Petter". Traileren mtte hentes av Falken. Veien hjem gikk uten de store utfordringene, og uvret som hadde blitt lovet, m ha dradd forbi mens vi sov.

29. november og bursdag + 1. sndag i advent.

Hundene er veldig flinke til finne fine blomster til meg. S ogs denne gang.

Snen som falt i oktober forsvant IKKE. Neida, det bare fortsatte lave ned (med noen regnbyger innimellom). Jeg kan ikke huske at vi har hatt s mye sn fr jul.





P bursdagen min bruker jeg samle gamle og gode venninner. Ikke for feire meg selv, men fordi vi trenger en unnskyldning for mtes. I r ble det litt amputert, dels fordi jeg var sen med innbydelsen, dels fordi uforutsette ting dukket opp. Men vi gir oss ikke. Datoen er den samme hvert r, s det er bare sette den av allerede n!

Her er i alle fall Aase, se og Aase. Hverken mer eller mindre!

Og Gerd-May var innom p formiddagen med blomster. Det ble mye fliring, kaffedrikking og lefsespising.

En fantastisk bukett kom med Maria fra May. 20 rdorange roser. De var bare helt fantastiske!





Jeg er veldig glad i orkideer, s det kjper jeg stadig vekk. I alle farger og fasonger, men jeg er nok mest glad i lilla og hvitt.





Roser er heller ikke forakte.

Og s ble det advent. Jeg holdt p lete meg fordervet etter alle adventssakene, lys, duker etc. etc. Jeg visste med sikkerhet at jeg pakket de vekk i fjor - i en plastboks, men fant jeg de, neida. Dette var alt jeg fant, s da mtte jeg jo til byen og handle inn litt mer.



Men i dag kom de for en dag. De befant seg UNDER alle julestjerner og annet elektrisk tjafs som skulle opp allikevel.

Ute passer dalmisen p.


S mye har det sndd i natt!!!

Edgar harhengt opplysdekorasjonerute, og det lyser ganske godt opp i mrketida. P disse bildene er det ikke mrkt enn. Bare "bllys".


















Bilen sndde ned i natt.

Denne dalmisen ble kjpt p Crufts for noen r siden.

Det var vel der skiltet ble innkjpt ogs.

Og s ramler det inn sm visdomsord fra tid til annen, de m bare samles p ett sted.



Bl.a. fikk jeg disse fra Maria. Det var koselig. Vet ikke helt hvor jeg skal bruke de, for her i huset kommer de fort til skifte farge :-)

Og der var jeg ajour. S fr jeg se om jeg klarer skrive litt smtteri litt oftere, s jeg slipper maratonblogging.

Izzy - Toot's Ice Ice baby og hennes slektninger.

Izzy er veldig fotogen, s det blir mange bilder av henne, i de forskjellige situasjoner.



I sommer hadde vi en hund for mye med p tur. Det er kun plass til tre i garasjen p bobilen, s vi forskte ha Scotty inne i bilen. Han er jo eldst, og det virket rettferdig. Men han var en pest og en plage. Han skulle helst ligge p gasspedalen og nektet plent holde seg i senga under bordet. Det endte med at han mtte ut igjen. Jeg tok ikke sjensen p en bobilutforkjring. Izzy ble invitert inn. Det gikk bra. Hun var utrolig lydig (????). Skjnner ikke helt hvor det kom fra. I alle fall sov hun under bordet alltid mens vi kjrte eller sov. Det var uproblematisk.










Prikketur i Movika

3.11. forskte vi oss med en liten prikketur i nysnen. Det var med to hanner og fire tisper. De yngste guttene var bare interessert i jentene, mens King tok en mer overbrende rolle. Her er Pongo, som til slutt mtte vre i bnd, s jentene fikk fri.













Dessverre tok jeg med et kamera som er lett bre, men ikke tar s gode bilder. Irriterende nr man ser resultatet.

Les mer i arkivet Januar 2015 Desember 2014 April 2014
Izzy

Izzy

2, Troms

Jeg er en ung dalmatinerjente, som fr hjelp av eieren min til skrive blogg. Dvs. hun skriver n mest om seg selv - og lite om hva jeg tenker og bedriver. Hittil er det min bestefar, Scotty, som har vrt "ansvarlig" for bloggen, men siden han gikk bort i hst, er det jeg som m overta.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Jeg anbefaler

hits