Kennel Toots

På 8. mars - på selveste kvinnedagen, var det dags for veterinærbesøk.  Seks valper i 2 hundebur ble fraktet til Tromsø Veterinærklinikk.  Marit Vader var den som skulle sjekke hele gjengen.  Da Marit var 16 år fikk hun faktisk dalmatiner selv, fra mitt D-kull i 1988,  Toot's Don Juan.  Tiden går.

Her er det Toot's Ice Ice Baby som blir grundig undersøkt.



Så er det en liten kikk på tenner og øyne.



Hjertet skal også lyttes på, og det virket som det skulle.


Og til slutt skal det chippes.



Alle valpene ble chippet og helseundersøkt og funnet friske og raske.  Nå er det bare en ny kloklipp og 2. ormekur som gjenstår før de kan reise til sine nye eiere.

I morgen kommer familien Osborne og henter sin valp - som den første som blir henter.  Hun reiser akkurat på 8-ukersdagen, 15. mars. Senere går det slag i slag.  Tre reiser fredag og resten tirsdag f.k.

Bare lille Izzy blir igjen for å terrorisere "barnevakten" mens vi er i USA.

Valpene har rukket å bli 7 uker, og nye bilder er tatt.  De forandrer seg hele tiden.  Her kommer alle med navn.

Toot's I don't like Mondays

Toot's If I can dream 

Toot's If tomorrow never comes





Toot's I'm your man





Toot's Irreplaceable





Toot's I wanna hold your hand





Toot's Isn't she lovely

 Toot's Impossible dream





Toot's Ice Ice Baby

 

Toot's Itsy Bitsy Teenie Weeie

Toot's I believe I can fly

 

Toot's It's what I want

Og til slutt noen kosebilder:





























 

I går fikk valpene besøk av Camilla og mor (valpekjøpere fra D-kullet).  De måtte ha litt valpelukt.  Da passet det også fint å ta valpene ut en sving.



Etter uteturen var det godt å komme seg inn i varmen igjen.  Det er jo ikke akkurat vår hos oss.







Og Piraten blir alles kjeledegge, men så er han jo søt også.



Synes jeg har fått masse sosialiseringshjelp etter at valpene har blitt gamle nok til å få besøk.  Det har de skikkelig godt av.  

I dag blir det en annen dans, da skal vi med alle 12 til veterinæren for chipping og helseattest.  Det er ikke akkurat det jeg ser mest fram imot.  Heldigvis blir Edgar med som hjelper.   

"Shira" kom til oss på lørdag (og var midt i løpetiden).  Med 12 valper, hannhund og to andre tisper, ble det liv i leieren.  Heldigvis gikk hun godt overens med jentene i huset, så hun og Scotty måtte dele på å være sammen med de.  Hun skulle hentes av nye eiere i går.  Aldri har fire dager gått så sakte.  Her måtte det passes på hele tiden, så vi ikke glemte oss av og satte feil hunder sammen.  Det hadde blitt moro!


Catharine og Raymond Andersen heter de nye og lykkelige eierne av "Shira".  De kjøpte i sin tid "Scotty", men jeg fikk han tilbake da han var junior.  Det var en heldig løsning for meg, når man ser tilbake på dette.  Den gang lovet jeg de en ny valp når det passet bedre for dem.  Uheldigvis for Catharine og Raymond hadde jeg solgt alle valpene, men jeg syntes "Shira" var en god erstatning.  Hun er en utrolig søt hund, glad i alle hunder og mennesker.  En veldig enkel hund å ha i hus (ja, bortsett fra løpetid da).





De så ut til å like hverandre godt, og nå er hun på plass i Lakselv.  Jeg ønsker de bare lykke til og håper hun får et fint liv med sin nye familie.

Snart må man lete godt for å finne hvilke to som var minst for 3 uker siden.  Det er nesten så man ser de "gro" for hver dag som går.

I dag var Lise-Mari og Paul her for å se på "sin" valp.  De hadde med seg Toot's Gipsy Queen, som har et blått øye. Hun har utviklet seg kjempebra, og det er virkelig synd med det blå øyet.

Og er det ikke rart? Alle store menn blir veldig myke i blikket når de får en valp i armene :-)

Jeg VIL ha mat.......  Denne lille herremannen var meget bestemt på hvor foret sto og han var sulten!!!  Det forsøkte han i alle fall å si ganske høylydt.



Tennene har kommet, og de er sylskarpe.  Advarsel er herved sendt til alle valpekjøpere.





Stor iver i matfatet.  Her går det unna på få sekunder.




Heldigvis kom mor og vi fikk litt pupp.  Det er ikke så ofte hun synes de skal få noe, og det er utrolig populært.  Må lure henne litt med restemat, så står hun stille.  Det er vel ikke så moro med 12 sett skarpe tenner mot sart hud.







I går kveld kom Knut og Harrieth på besøk for å se på valpene.  Harrieth var jordmor til valpene og må på inspeksjon av og til.  Men det var den største som ville ha mest oppmerksomhet.Scotty hoppet rett opp i sofaen og mente det var helt på sin plass at han skulle sitte hos Harrieth.

Og dette er reaksjonen når jeg sa at han skulle gå ned!



Litt "high five" med Harrieth.





Og Knut må jo også få en "high five".



Snakk om å kose seg.



Mens Bertha bare så på det, liggende i hundesenga. Hun orker ikke være så mye sammen med de små med spisse tenner lenger.



Nå er det knappe to uker igjen til levering, og nedtellinga har begynt.  Det later til at alle valpene får gode hjem - noe jeg er veldig fornøyd med.  Jeg beholder nok en tispe selv, og den sorte hannen (Nr. 1 på de første bildene av stående valper), blir å være i Østlandsområdet og vil bli eid av Åsa. Nå gjenstår bare en masse papirarbeid, samt veterinærbesøk 8. mars.  

Scotty skal også en tur til Vestlandet og besøke en dame.  Vi får krysse fingrene for at det går bra, slik at også vi kan ta en "high five".

 

Det er ennå 4 uker igjen til levering, men for noen går ikke tiden fort nok.  Heldigvis er det noen så bor såpass nær at de kan komme på besøk og hilse på valpene.  I går var Kine og Jim på besøk, men da glemte vi helt av å ta med kameraet til valpene.  Kine og Jim + fam. Pedersen skal ha to av de levertegnede hannene.  Det ser ut til at de har valgt hver sin, så da blir det i alle fall ingen stor krangel ut av det :-).  

Valpene hadde akkurat fått mat når besøket kom i dag, og de var ganske villige til å leke litt.  Men det er ikke lenge de holder ut før de blir trøtte og må finne seg en plass å sove.

Alle vil gjerne sitte på fanget til de nyankomne. Her er "Maximus" (lever hanne), som skal bo hjemme hos Else Pedersen.







Sko smaker godt. 



Og en liten suss skal man ha.



Og noen av valpene ser mer eller mindre ut som shar pei.









En etter en måtte etterhvert gi opp for søvnen, og da er mors soveplass god å ha.





Det er utrolig fint for valpene å få besøk, så jeg tar gjerne imot mange flere.  Velkommen skal dere være.

 

I dag har jeg hatt hjelp av Ellen Bakken for å ta bilder av alle valpene.  Vi har gjort vårt beste, men det er jo ikke sikkert det ble 100%.  Det skyldes i alle fall ikke Ellen.  De har ikke fått navn ennå, men det kommer snart. 

Sort hanne 1 

Lever hanne 2

 Lever hanne 3







Lever hanne 4







Sort hanne 5







Lever hanne 6 (m/patch)








Sort tispe 1







Sort tispe 2







Sort tispe 3







Sort tispe 4

 



Lever tispe 5



 



Lever tispe 6

Sist torsdag dro jeg til Oslo for å delta på Dommerforeningens temakveld med rottweiler som rase.  Terje Lindstrøm, dommer og oppdretter på rasen gikk gjennom hva man skal se etter på rottweiler.  Lærerikt og engasjerende.  Siden jeg allikevel var i Osloområdet, så dro jeg likegodt til Bø og deltok med Scotty på lørdag. 

Til bursdagen min i november fikk jeg et fint bånd hos Åsa, kjøpt hos Siw (Xtravagansa Show leads).  Det er kjempefint, og tar seg absolutt godt ut på dalmatiner.

Det kan lages både i sort og brunt.

Lille Bibbi fikk være med på utstillinga som fyllmasse til en oppdretterklasse, men gikk likegodt hen og fikk certet, ble N UCH og ble nr. 4 i BTK.


Puss, puss, så får du en suss - men det var etterpå.


Søndag hadde jeg søkt om å få gå elev på amerikansk og engelsk cocker, samt clumber og springer.  Jeg fikk med meg nærmere 40 av rasene amerikaner og cocker for dommer Leni Finne.  Det gikk kjempefint, og jeg oppdaget at jeg ikke helt hadde glemt hvordan en cocker skulle se ut. Jeg hadde jo rasen selv i 10 år, fra 1975.  Den første dalmisen kom jo først i 1979.

BIR og BIM cocker ble hhv. N SE SLO UCH EUW-10 Casein's Calabria og DK CH WJW10 DKV-10 Cockergold Ultimate Rush.  Begge to verdige vinnere og gode representanter for rasen. 

Etter å ha fått med ytterligere tre clumber spaniels hos Ligita Zake, dro jeg tilbake til Oslo og Gardermoen.  En god middag sammen med Åsa rakk jeg også før turen hjem.  På flyet var jeg så heldig å få sitte sammen med Patrick Oware, som hadde med verdens skjønneste cockervalp fra Kari Granaas Hansen (Carillo) til lykkelige nye eiere i Tromsøområdet.   I tillegg er jeg så heldig at jeg har fått gode naboer som både kjørte meg til flyplassen og hentet meg.  Takk - Knut og Harrieth!

I dag, mandag, fikk jeg også gjort kloklipp nr. 2 på valpene.  Denne gang på 12 valper a 18 klør.  Det skulle bli sånn ca nøyaktig 216 klør. Noen som vil bytte "jobb"?  La merke til at ulvekloa på et par av valpene enten var veldig små eller helt vekk.  Merkelige greier, men det har ingen betydning.  i "gamle dager" ble ulveklørne fjernet.  Jeg har aldri gjort det, men vet at det ble gjort. Valpene er merkbart livligere også, og det var moro å se de etter nesten fire dager og se hvor de hadde vokst.  Nå begynner forskjellen på de store og de små å viskes ut litt, selv om det ennå er et stykke igjen.

Valpene vokser og trives, men det er hard konkurranse om puppen!  Heldigvis har de begynt å få karbonadedeig, nå også innblandet med valpefor.  Men en dash kulturmelk over går det ned på høy kant. Av de tre minste, har to stykker begynt å komme seg bra.  Den siste er jeg ennå usikker på. Syntes han så bra ut i går, men i dag er jeg igjen mer i tvil.

Her kommer et knippe valpebilder.





























Maria kom hjem på besøk, og da fikk jeg morsdagsblomster.



Gubben kom også hjem med blomster, og det er alltid koselig.



I går flyttet vi valpene ned på hunderommet, og her har jeg også et lite kontor, så nå kan jeg sitte og jobbe litt samtidig som jeg er sammen med valpene.  Det er koselig.  Tror nok Bertha har nok melk ennå (enn så lenge), men det går fort å "tømme" henne - siden det er gårdige små.

Valpene vokser og trives.  De tre minste har fått litt ekstra melk og karbonade - slik at de når igjen sine storebrødre-/søstre.  Det virker som om mor ennå har godt om melk - for det er helt stille i valpekassen.  Jeg er ganske fornøyd med tegningen - så langt ingen direkte over-/undertegnet.  

Nå er det bare å vente til de er ca tre uker for å sjekke hørselen.  Krysser fingrene for at alle hører.



 


















 Og fredag var første gang vi så sola her i Movika.

Lille frøken Larsen var her i dag og kikket på valpene - kanskje det finnes en liten søt tispe hun kan bli fornøyd med? Men akkurat i dag var det nok en annen som grep sjansen til litt kos.